Øydvinstòd kultursti fortel om den gamle gangvegen og bygdevegen langs Osafjorden. Vegen gjekk frå Brakanes om Kvåle til Øydvinstòd. Ein arm gjekk ned til Øydvænaustæ – der osingane og andre hadde landingsrett og gjekk inn til handelsstaden og kaien. Det…
Museet syner førearbeid, prosjektering, stikking og bygging av Bergensbanen i åra 1871 til opninga i 1909. Levande smie og museumskafe: Rotaren kafe med souvenirsal held til i austre lokomotivstall på Finse saman med Dokumentasjonssenter Bergensbanen. Eige temautstilling: «Kampen mot snøen»…
Skeiemylna ligg ved den gamle steinbrua frå 1896 over elva Tysso. Under golvet er eit murt kammer med turbinen. Drivverk og konstruksjonar er av grove dimensjonar. Vasskrafta dreiv også maskinar for reinsking og sikting av mjølet, dessutan eit sinnrikt heis-system,…
Kulturstien er ei vandring i eit unikt landskap. På rundturen kan du oppleva geologiske fenomen du knapt finn maken til. Funn viser at her har det gått folk i fleire tusen år, og kulturlandskapet fortel korleis folk i generasjonar har…
Flott gardstun frå 1600-1700 talet, Gammal lensmannsgard med sju hus, det eldste frå ca. 1611. Inventaret i hovudhuset gjev inntrykk av at det framleis bur folk her. Stølsutstilling i ei av løene som viser gjenstandar og fotografi frå den gong…
Utstillinga «Ei reise gjennom 9000 år» er laga av Arkikon på oppdrag frå Herand bygdelag. Utstillinga tek for seg kulturlandskapet i Herand frå siste istid og fram til førre hundreår. I Herand sitt autentiske kulturlandskap er det spor etter alle…
Barthbue er et informasjonspunkt og et kulturminne over det arbeidet Edvard K. Barth (d. 1996) og Sonja Barth har gjort for kartlegging av gammel virksomhet og tradisjoner knyttet til fangst av villrein, ferdsel og bosetting innen Dovre- og Rondaneområdet. Bua…
Einbustugu inneheld ei lita, spennande utstilling om astronomen Sigurd Einbu (1866-1946). Einbu vart verdskjent da han oppdaga ein supernova i 1912. Utstillinga viser Einbu som menneske og vitskapsmann. Mykje av det utstyret han nytta, er utstilt.
Flomsteinen viser kor høgt Ottaelva har gått i ymse flomperiodar. Det høgste flommålet var 20.-24. juli 1789, da «Storofsen» feia over Ottadalen og Gudbrandsdalen, etter langvarig regn og høge temperaturar. Denne skadeflommen er den verste ein veit om i dette…