Løvøy har vært bebodd siden tidlig vikingtid, og var skipperleie allerede i middelalderen. Sin storhetstid som handelssted og gjestgiveri hadde stedet først og fremst på begynnelsen av 1800-tallet da det var sentrum for haugianerbevegelsen i Nord-Norge. På denne tiden ble hovedbygningen bygget.
Løvøy fikk i 1999 Nordland fylkes kulturlandskapspris og ble tildelt Olavsrosa i 2003.
Runesteinen fra 800- el. 900-tallet står godt synlig fra leia gjennom Løvøysundet, og er den nordligste runesteinen i verden som fortsatt står på sin opprinnelige plass.
Løvøy er svært interessant både botanisk og ornitologisk. Den har en påfallende konsentrasjon av interessante og tildels sjeldne plantearter. For hjertegress er Løvøy det nordligste voksestedet i Norge. Et rikt og variert fugleliv gjør øya til en opplevelse. Havørnbestanden i Løvøyvær er tallrik og utvilsomt blant de tetteste i landet.