Det er representasjonen av arbeidermiljøer som gjør at Eidsfoss har en spesiell stilling blant de norske jernverkene. Arbeiderboligene i Bråtagata, Hauane og Gata ble satt opp tidlig på 1700-tallet. Miljøene utgjør sammen med driftsbygninger og Hovedgården en helhet som har blitt beskrevet som et av Norges best bevarte jernverkssamfunn. arbeiderboligene ble oppført i slaggstein og laftet tømmer, og ble malt røde. Malingen var basert på jernoksyd, som i likhet med slaggsteinen, var et biprodukt fra jernframstillingen. Ettersom arbeidsstokken ved verket vokste rundt århundreskiftet ble det behov for flere boliger, og i perioden 1910-1912 ble husene i Bråtagata utvidet med annenetasje og svalganger.
I 1978 var bygningene stort sett fraflyttet og forfallet langt framskredent. Et rivningsvedtak forelå, og bakeri-bygningen i nordenden av Bråtagata var allerede revet tre år før. Med støtte fra kunstnere, forfattere og kulturminnemyndigheter, tok en liten gruppe på seg ansvaret for å redde de resterende bygningene, og Stiftelsen til aktiv bevaring av kulturminner og miljø på Gamle Eidsfos ble dannet. I årene som kom ble det lagt ned et stort arbeid, som resulterte i at det ble liv og lys i de gamle husene igjen. Lav leie, vakre omgivelser og mange likesinnede, har gjort at mange kunstnere siden har funnet veien til Eidsfoss. Kunst, musikk og håndverk har fortsatt å prege miljøet frem til i dag.