Hoel Gård

En levende storgård på Hedmarken, Norges lengste lindealle (1600 m) er et kjennemerke for gården sammen med de mange store og gamle bygningene. Låven på 3000 m2 med to klokketårn danner et majestetisk tun sammen med Gårdsmuseet og den fredede Hovedbygningen fra 1719. Her finnes et terrassert hageanlegg med bl. a et lysthus som i benyttes som brudesuite. Et spesielt Portnermiljø fra 1870 helt nede ved Mjøsa benyttes til overnatting for grupper og enkeltturisten. Egen Skibladnerbrygge. Hovedbygningen kan også benyttes til overnatting. Bygningen har en ballsal som er fullstendig tilbakeført. I Gårdsmuseet serveres grupper opptil 130 personer. Opptil 20 personer kan bespises i Hovedbygningen. Dagens vertskap serverer mat tuftet på lokale råvarer. Hoel er 1 av 15 spesielle kurs og konferansesteder som er Håndplukket av Innovasjon Norge. Aktiv jordbruksproduksjon av slaktekylling, korn, grasfrø og poteter. På gården finnes gjenstander fra 500-tallet. Skriftlig nevnes Hoel i et pavebrev i 1393, da som kirkegods for siden å bli krongods fram til 1670. Norges første bondehøvding Halvor Hoel bodde her til sin død i 1852. Han ledet bøndenes kamp mot embetsveldet i 1815. Han sies å gå igjen i Hovedbygningen. Petter Wessel Kildal kjøpte Hoel i 1867 og rustet opp gården betydelig. Familien Sandberg kjøpte Hoel i 1932.

Kart