Norsk Kulturarv / Fredet sagbruk – levende museum

Fredet sagbruk – levende museum

Del
Spillum Dampsag & Høvleri i Namsos er et kjempestort levende museum. Nå er sagbruket fredet av Riksantikvaren. (Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren)

Av Harald Vingelsgaard, frilansjournalist

-Det sikrer vårt unike anlegg for fremtiden. Dette er et kvalitetsstempel. Med fredningen får vi en enda mer forutsigbar økonomi, sier daglig leder Geir Flakken og konservator Kjell Roger Eikeset.

-Uten fredning, kunne anlegget blitt offer for ombygginger og endringer, slik at vi ikke kunne vist fram historien på samme måte som vi nå kan gjøre, sier de.

Anlegget står komplett med dampsag, nærmest slik det gjorde på slutten av 1800-tallet. Det er til og med produksjon på noen av de gamle maskinene i sagbruket.

Levende museum

-Her lager vi det samme som da sagbruket var i drift. Vi produserer panel og listverk, og mye forskjellig annet på bestilling, for eksempel gulvbord, kjøkkeninnredning, trapper og dører, sier Eikeset.

Derfor er Norsk Sagbruksmuseum, som tar vare på sagbruket, et levende museum.

-Når folk kommer hit lukter det sagmugg, og man hører maskinene. Det gir en mer autentisk atmosfære enn om sagbruket ikke var i drift. Dette er vern gjennom bruk, sier Eikeset.

Spillum Dampsag & Høvleri ligger ved munningen av elva Namsen. Anlegget strekker seg ut på en kilometer stort område, med bygninger på den ene halvdelen av området og tømmerbom ute i vannet på den andre halvdelen. Tømmerbommen består av gjerder og båser som ledet tømmeret inn til anlegget.

Viktig historie

Mange historiske viktige hendelser skjedde før Spillum Dampsag & Høvleri ble etablert i 1884. Namsos by ble etablert i 1845 og ble da tollsted med havn for eksport av trelast. Det kom ny teknologi, det vil si dampsag. Den første dampsaga i Norge ble startet på Namsos i 1853, ikke langt fra dagens anlegg. Før 1860 var det svært strenge regler for hvem som kunne starte sagbruk.

Sagbruket ble startet i 1884 av Peter Torkilsen med hjelp av tre investorer som eide skog. Torkilsen hadde jobbet på mange sagbruk før han begynte på Spillum.


Konservator Kjell Roger Eikeset i det nye besøkssenteret til
Norsk Sagbruksmuseum som tar vare på Spillum Dampsag & Høvleri.

-Hvordan foregikk produksjonen den gang da?

-Tømmer fra de store skogene i Namdalen ble fløtet ned Namsen og inn til Spillum Dampsag & Høvleri. Tømmeret ble sortert gjennom tømmerbommen og bragt inn til det kombinerte saghuset og tørkebygget. Dette huset var den viktigste delen av anlegget. Inne i dette huset var det to store sager. På disse sagene ble tømmeret skåret til planker, bord og andre materialer i forskjellige dimensjoner. Mye materialer ble solgt til Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet. I tillegg kommer eksporten med skip fra sagbrukets egne to store kaier, spesielt til Storbritannia, sier Eikeset.

-Hvordan fungerte dampmaskinen som drev maskinene i sagbruket?

- Det ble brukt en stor ovn. Denne ble ikke fyrt med kull, men med sagflis, høvelspon og rester fra produksjonen. Over denne ovnen var det en vanntank med 6000 liter. Når vannet ble varmet opp, ga det damp. Dampen ble ført gjennom rør i høyt trykk til dampmaskina. I dampmaskina var det et stort svinghjul. Svært forenklet sagt, ble alle maskinene på Spillum Dampsag & Høvleri drevet av kraften fra svinghjulet, via akslinger og reimer. Dampmaskina var hjertet i sagbruket, fastslår konservator Eikeset.

Driften ved Spillum Dampsag & Høvleri ble avsluttet i 1986, over 100 år etter at det startet.


-Vi har et unikt kulturminne, sier daglig leder Geir Flakken i Norsk Sagbruksmuseum.

Godt bevart

Spillum Dampsag & Høvleri er et anlegg som består av mange godt bevarte bygninger og maskiner. Bygget med kombinert saghus og tørke, er Norges største trebygg i grunnflate, nærmere bestemt 3.000 kvadratmeter. I bakgården til saghuset står fyrkjelrommet, dampmaskinhuset og en stor industripipe i teglstein.

På anlegget er det også blant annet en flissolo, et gammelt kontorbygg, tre store lagerbygg og et naust, to store kaianlegg og 900 meter med skinneganger hvor materialene ble transportert på enkle vogner, fra post til post i produksjon, og videre til tørking og utskiping.

Sommeren 2021 åpnet museet et flunkende nytt besøkssenter som kostet 12 millioner kroner. I dette senteret er det utstillinger og informasjon om hele anlegget, og historien som ligger bak dette spesielle dampsagbruket. En liten kafe og kontorer er det også i dette senteret.

Spillum Dampsag & Høvleri har store planer for fremtiden.

-Vi skal lage flere utstillinger i nabobygget til besøkssenteret, for å vise sagbrukshistorien. Ute skal det bli en aktivitetspark for barn og unge, med blant annet fløtning-installasjoner, laftesett og lekeapparater.

-Dampmaskinen og fyranlegget er ikke i drift. Vi arbeider for å sette dette i stand, slik at vi kan vise hvordan dette fungerer. Prosjektet er omfattende og koster mange millioner kroner, sier Eikeset.

Fredet kulturminne

Riksantikvaren fredet Spillum Dampsag & Høvleri som et teknisk-industrielt kulturminne av nasjonal verdi 11. juni 2021.

-Industri er et av Riksantikvarens prioriterte tema for fredning. Nå er 10 av de 15 industrianleggene i bevaringsprogrammet for teknisk-industrielle kulturminner fredet, skriver riksantikvaren på sine nettsider.

Sagbruksmuseet på Spillum har åpent hele året.

Spillum Dampsag & Høvleri er et superspesielt dampsagmiljø med mye viktig historie som ligger idyllisk plassert ved munningen av Namsen, kun noen kilometer fra Namsos sentrum nord i Trøndelag.

-Vi ønsker velkommen til vårt unike, fredede kulturminne, sier daglig leder Geir Flakken og konservator Kjell Roger Eikeset i Norsk Sagbruksmuseum.

Publisert 
Torsdag, 12 august, 2021
Les også 

Mangeårige styremedlemmer, Bjørn Ølander og Kirsti Kolle Grøndahl fekk Stiftelsen Norsk Kulturarvs heidermerkje, gullnåla, for mangeårig innsats i organisasjonen under styreseminaret på Granavolden 14. og 15. oktober.
Norsk Kulturarvs ærespris 2021 er tildelt Jens Peter Ringstad for alt han har gjort for kulturminnevernet i Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt. Dette ble klart under stiftelsens styreseminar på Granavolden torsdag 14. oktober.
Direktør i Norsk Kulturarv, Erik Lillebråten er innstilt som styremedlem i Schübelers nettverk av gamle norske prestegårdshager og andre hager med kulturhistorisk verdi. (Foto: Skjermdump Nrk Innlandet)
ˮKlimakampen er éin av dei viktigaste kampane vi har framfor oss. Frykta for at alt levande står på spel, er ei rar kjensleˮ, seier kunstnar Sebastian Makonnen Kjølaas. (Foto: Martin Johansen)