Mange av Norsk Kulturarv sine medlemmer, eksempelvis eiere av små og mellomstore bedrifter, driver næringsvirksomhet tilknyttet kulturminner. Næringsinntektene er et viktig bidrag til arbeidet med å vedlikeholde kulturminnene. Denne typen aktører møter imidlertid reguleringer og krav som kan gjøre det utfordrende å drive næringsvirksomheten de har i dag, eller krevende å utvide næringsvirksomheten, eventuelt etablere en ny virksomhet i tillegg. Foto: Marit Bendz / Riksantikvaren
Riksantikvarens verdiskapningsmidler
Siden 2006 har Riksantikvaren gitt støtte til en rekke verdiskapingsprosjekter. I 2017 får rundt 30 prosjekter verdiskapingsmidler, fra Porsanger i Finnmark til uthavner i Agder-fylkene.
– Vi har stor tro på å bruke kulturminner som utgangspunkt for verdiskaping. Det gir mange muligheter for nyskapende næringsliv og kulturturisme, har riksantikvar Jørn Holme uttalt.
Bruk eller gjenbruk av kulturminner kan være et spennende bidrag til nærings- og lokalsamfunns-utvikling. Felles for mange av prosjektene er at de relaterer seg til turisme og formidling, men Riksantikvaren gir også støtte til andre prosjekter. For eksempel har vi i Norsk Kulturarv fått støtte til å gjennomføre en undersøkelse som har sett nærmere på hvilke hindre offentlige regelverk kan skape for bedrifter som arbeider med utgangspunkt i kulturminner. På oppdrag fra oss i Norsk Kulturarv har rådgivningsfirmaet Oslo Economics (OE) kartlagt eventuelle utfordringer.
Oslo Economics har kartlagt om aktørene har lykkes i å løse utfordringene, og i så fall hvordan. Det har vært et ønske om å presentere konkrete eksempler der det er funnet løsninger på utfordringer ved hjelp av tilpasninger innenfor dagens regelverk, da gjerne i samarbeid med berørte myndigheter. Samtidig er det viktig å belyse eksempler der eiere av kulturminner ikke har lykkes i å løse utfordringene. Eksemplene er viktige for å kunne dokumentere bestepraksis på området, og fordi løsningene kan ha overføringsverdi til andre aktører med tilsvarende eller lignende utfordringer. Eksemplene kan også være viktige fordi de synliggjør eventuelle behov for regulatoriske endringer.
Den ferdige rapporten baserer seg på informasjon innhentet gjennom en spørreundersøkelse stilet til innehavere av Det nasjonale Kvalitetsmerket Olavsrosa og oppfølgende dybdeintervjuer av flere eiere av kulturminner og myndighetspersoner.
Eiernes utfordringer
Resultatene viser at utfordringen, sett fra eiernes side, er knyttet til praktisering av dagens regelverk. Regelverket i seg selv synes å 
være fleksibelt nok til at det i de fleste tilfeller går an å finne praktiske løsninger som tilfredsstiller kravene samtidig som kulturarven ivaretas. Ulik praktisering av regelverket skaper imidlertid uforutsigbarhet og opplevelse av urettferdighet, og kan skyldes manglende kompetanse, ulik tolkning eller ulike holdninger. Det fremstår som at ulik lokal praksis i størst grad gjelder i forbindelse med ombygging eller utvidelse av eksisterende bygg eller nybygg.
Eiere av kulturminner opplever også at de må bruke lang tid og betydelige ressurser for å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å få en lønnsom næringsvirksomhet. Nødvendige tiltak blir ofte ekstra kostbare fordi næringsvirksomheten drives i et kulturminne, mens kravene er tilpasset moderne bygninger. Høye kostnader og lange prosesser kan medføre at tiltakene ikke gjennomføres, og at virksomheten da får et mindre omfang enn ønsket.
Eksemplenes makt
Som en del av prosjektet har det vært et mål å få presentert eksempler på hvordan aktører med næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminner har funnet løsninger på utfordringene de møter, for eksempel i samarbeid med berørte myndigheter, samt eksempler der det motsatte har vært tilfelle. Erfaringer med å løse utfordringer eller mangel på dette kan tenkes å variere avhengig av geografisk plassering der kommuner, fylkeskommuner, Mattilsynet eller andre berørte myndigheter kan ha ulik tolkning og praktisering av regelverk. Å avdekke eksempler der man har funnet løsninger er viktig for å kunne dokumentere beste praksis på området, og fordi dette kan ha overføringsverdi til andre aktører med tilsvarende eller lignende utfordringer.
En kartlegging av utfordringer vil kunne bidra til –
• Å gi innsikt i hvilke tilpasninger aktørene med næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminner kan foreta innenfor dagens lover, regler og forskrifter
• Å synliggjøre gevinster av eventuelle regulatoriske endringer for denne typen aktører og næringsvirksomhet.
Prosjektet har også vært ment til å bidra til kunnskap om hvorvidt det er behov for bedre tilrettelegging, forenkling eller oppmyking av regelverk innen enkelte områder, for å overkomme utfordringene og gjennom dette legge bedre til rette for næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminner.
Utfordringene
Utfordringene de møter kan være knyttet til ulike reguleringsområder. Et eksempel er byggeteknisk forskrift (TEK 10), med krav til brannsikkerhet og rømningsveier som det kan være vanskelig å oppfylle i gamle bygg. Videre kan energikrav by på utfordringer i gamle bygg med tanke på isolasjon og ventilasjon. I andre tilfeller kan det for eksempel dreie seg om krav fra Mattilsynet i forbindelse med produksjon, servering og salg av mat og drikke. Det kan også være en kombinasjon av utfordringer på flere områder.
Reguleringene og kravene kan være krevende å oppfylle. Til tross for at kravene er ment å sikre at kulturminner bevares og oppfyller nødvendige krav for sikkerhet, liv og helse, kan det tenkes at reguleringene i enkelte tilfeller påfører samfunnet et tap av verdier. Dette gjelder potensielle næringsinntekter for aktørene selv, men spesielt også en eventuell økt bruksverdi dersom næringsvirksomheten kan bidra til at flere får oppleve kulturminnet. Å legge til rette for næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminner er også viktig for å sikre tilstrekkelige inntekter til å vedlikeholde de unike kulturminnene over tid. Dersom ulempene ved reguleringene overstiger fordelene, er det ut i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv god grunn til å vurdere å lempe på noen av kravene.
Forslag til løsninger
Oslo Economics har formulert seks mulige tiltak som kan avhjelpe problemene skissert over. Tiltakene kan gjennomføres enkeltvis eller hver for seg, men det legges til grunn at virkningen blir klart størst dersom alle tiltakene gjennomføres.
Tiltak 1: Justering av regelverk
Det kan vurderes om det skal inntas flere eksplisitte formuleringer om at kulturminner er unntatt fra de deler av regelverket som 
ikke kan forenes med bevaring av kulturminnet, slik det gjelder for energibestemmelsene i TEK10. Eventuelt kunne slike formuleringer vært inntatt tydeligere i veiledningsmaterialet, slik at det gis trygghet hos lokale saksbehandlere for at det er mulig og ønskelig å finne lokale løsninger.
Tiltak 2: Justering av praksis i myndighetsutøvelsen
Det bør vurderes om alle kommuner, fylkeskommuner, Mattilsynet og eventuelt andre tilsyn bør følge en bestepraksis der alle involverte myndighetsorganer møter eier av kulturminnet, gjerne ved kulturminnet, for et felles møte der man drøfter mulige utfordringer og løsninger på et tidlig stadium og viser til hvordan andre har løst lignende situasjoner. Dette vil sikre et tverrfaglig samarbeid der alle relevante kompetanseområder er representert.
Tiltak 3: Eksempelsamling
For å redusere lokal variasjon er det behov for en samling av eksempler på konkrete løsninger som allerede er godkjent. En slik samling vil være nyttig for eiere av kulturminner for å finne relevante løsninger, og vil kunne gi kommunale saksbehandlere «ryggdekning» når de tillater tiltaket.
Tiltak 4: Kompetanse- og servicesenter
En eksempelsamling bør være tilgjengelig lokalt, og må forvaltes av en virksomhet med bred kompetanse på kulturminner, byggforskrifter, håndverksfag og annet. Denne virksomheten bør også fungere som et kompetanse- og servicesenter der både eiere av kulturminner og myndighetsrepresentanter kan henvende seg for å få råd om hvilke løsninger som er gode. Kompetansesenteret bør også kunne gi råd til eiere av kulturminner om ulike tilskuddsmidler og praktiske tips om hvordan eierne skal gå frem i sitt møte med myndighetene.
Tiltak 5: Tydelige retningslinjer fra Riksantikvaren
Riksantikvaren kan ta en enda tydeligere rolle for å sikre at fylkeskommunene legger til rette for gode tiltak som sikrer at kulturminnene blir tilgjengeliggjort for befolkningen, samtidig som eiernes økonomi styrkes. Et slikt arbeid med å gi klare retningslinjer til fylkeskommunene blir enda viktigere etter at regionreformen er gjennomført.
Tiltak 6: Målrettede tilskudd til næringsvirksomhet med utgangspunkt i kulturminner
Det er rimelig å anta at det ville vært et større omfang av næringsvirksomhet med utgangspunkt i kulturminner dersom eierne av kulturminner hadde hatt bedre tilgang på midler som kan redusere kostnadsulempene de opplever ved ombygninger som er nødvendig for næringsvirksomheten. Et tydelig målrettet tilskudd, i grenselandet mellom Riksantikvaren og Innovasjon Norge, ville vært et tiltak som kunne gitt god virkning.
Å innføre disse tiltakene vil medføre noe økte kostnader, særlig knyttet til et kompetanse- og servicesenter og tilskuddsordning, men for samfunnet kan nytten ved økt tilgjengeliggjøring av godt vedlikeholdte kulturminner mer enn motsvare denne kostnaden.