I en verden der det meste forandrer seg, søker vi fortsatt etter noe som i kraft av sin evige kvalitet representerer noe konstant. Dette ser vi spesielt når det kommer til mat, forteller Anne Zondag, samfunnsanalytiker i MatPrat. 

(Pressemelding, Matprat)

– Vi kan hente frem minner og smaker fra barndommen gjennom retter som hønsefrikassé, skinkestek og hjemmelagde kjøttkaker. Dette er retter som smaker godt og samtidig skaper en slags følelse av trygghet. Det å hente frem oppskrifter fra mødre og bestefedre gir oss en form for bånd til fortiden, sier Anne Zondag.

Interesse for gamle metoder

Ifølge Zondag kan vi kalle dette Old Cool eller new traditional. Vi finner ikke helt noen gode oversettinger her.

– Det er ikke et poeng å bruke en fancy råvare, men heller følelsen av å starte med et stykke kjøtt og bruke tid på å hente frem smak fra råvaren. Eksempel på dette kan være å lage ertesuppe eller koke kraft fra bunnen av. Et annet ord for dette er slow cooking, som henviser til selve prosessen.

Vi har alltid vært glad i tradisjonsmat men nå som verden beveger seg så raskt fremstår maten på mange måter som viktigere enn før. Unge voksne viser interesse for gamle metoder som sylting og fermentering. Mat blir en form for rekreasjon hvor vi kan slappe av og samtidig skape noe. Vi griper til råvarer som kan foredles til produkter vi har glede av å dele med andre.

Tradisjonsmaten får større betydning

Vi søker tilbake til det opprinnelige, og vil vite mer om hvor maten kommer fra. En del dyrker sine egne grønnsaker på andelsbruk og parseller, og det har blitt populært å være deleier i ulike dyr som gris, høns og lam, og få sin andel av kjøttet etter slakt. Her i Norge har vi holdt gris i over 3500 år, og veldig mange av de mest tradisjonsrike matrettene våre er laget med svinekjøtt. Cecilie Maske som er kokk og matrådgiver i MatPrat forteller at tradisjonsrike retter er i vinden som aldri før. Oppskrifter som er satt sammen av få råvarer med klare og tydelig smaker som passer godt sammen.

– Oppskrifter som betasuppe, svineknoke og flesk og duppe er noen av rettene som har økt i popularitet de siste årene. Disse er laget på stykningsdeler som det tar lang tid å tilberede, og som kanskje krever litt ekstra kunnskap, men som til gjengjeld gir både smakfullt og mørt kjøtt.

– For meg er betasuppe med mørt kjøtt fra salt eller røkt svineknoke og masse rotgrønnsaker noe av det beste jeg kan få nå på vinteren, avslutter Maske med et smil.

Les også

Stiftelsen Norsk Kulturarv inn i referansegruppe

Setersatsing i årets jordbruksoppgjør (Foto: Randi Valde) Fjellbeitene er ein viktig ressurs, men med tilgang på all verdens ressursar og import av matvarer, er våre eigne blitt mindre lønnsame. På 100 år har 90 000 setre blitt til 900, og...

Gode smakar, framifrå ungdom og fullt hus

Opning av utstillinga « Ungdommens matfat i Innlandet» vart ein stor dag for Norsk Smaksskule, for ungdommar og lærarar som har vore med på prosjektet og sist men ikkje minst Maihaugen. Utstillinga er ein del av Maihaugen si utstilling «Mat-mer...

Møte med Kulturmiljøutvalget – Norsk Kulturarvs innspill

Foto: Sygard Grytting Sammen med Foreningen Fredet har Stiftelsen Norsk kulturarv i dag møtt Kulturmiljøutvalget i innledende og viktig møte med tanke på arbeidet med den nye «Kulturmiljøloven». Det vi – som interesseorganisasjon for eiere av fredete og verna kulturminner...