(Foto: Siv Beate Eggen) I mange tusen år har husdyra beitet i utmarksområdene våre. Denne høstingen av beiteressursene har foregått både i skog og fjellområder. Folk og buskap fulgte liene oppover fra garden til setra der gras ble forvandlet til melk og ost. Innmarka hjemme på garden fikk dermed stå i fred for dyremuler store deler av vekstsesongen og ble brukt til dyrking av korn, rotfrukter, vinterfôr og andre nyttevekster. Seterdrifta er skriftlig dokumentert i Gulatingslova i middelalderen, og man antar setring var vanlig lenge før loven om den ble nedtegnet.
Fremdeles er fjellbeitene en viktig ressurs, men med tilgang på all verdens ressurser og import av matvarer, har våre egne blitt mindre lønnsomme. På 100 år har 90000 setre blitt 900, og beiter blitt til skog. Undersøkelser viser at trenden vil fortsette – om ikke vilkårene endres. Dette kan bli svært dramatisk av mange årsaker. For vi har mye å miste.
Et velskjøttet og aktivt seterlandskap er en viktig identitetsskaper. Seterlandskapet skaper trivsel og er for mange en sosial møteplass. Her kan man føle på fellesskap og stolthet over å være fra – og å høre til – i en tradisjon.
Fjellbeitet gir god melkekvalitet og god helse hos husdyra. Seterdrifta gir et rikere biologisk mangfold, med gode leveområder for mange truete arter av planter og innsekter. På den måten tilfører seterdrifta naturen et positivt økologisk fotavtrykk. På setrene finnes et mangfold av kulturminner som forteller oss noe om hvordan folk før oss har brukt og høstet av landskapet.
Landbruket er en «politisk» næring, og ulike tiltak settes inn i tråd med skiftende politikk og skiftende tider. Nå er hele verden påvirket av Covid-19 og diskusjonen om større selvforsyningsgrad lokalt og globalt er høgaktuell. Er vi godt nok forberedt for framtida?
Tiden er inne for å ta et løft for seterdrifta med budeia, kulturlandskapet og bygningsmiljø. Seterdrifta må prioriteres på alle nivå. Vårt forslag til framtidsretta og konkrete tiltak er :
Kravet til setertidas varighet for å få utbetalt det nasjonale setertilskuddet reduseres fra seks til fire uker.
Det må sørges for økte økonomiske ressurser, kanalisert gjennom Kulturminnefondet og SMIL-ordningen til restaurering, rydding og vedlikehold avseterlandskapet.
Norsk Seterkultur Stiftelsen Norsk Kulturarv
Katharina Sparstad Erik Lillebråten
Daglig leder Direktør
katharina.sparstad@valdres.no erik@kulturarv.no
Mobil: 46 92 03 70 Mobil: 909 71 257