Rekordinteresse for den rullende kulturarven. Interessen for veteranbiler er sterkt voksende - og Norge har i dag over 200 000 registrerte veterankjøretøy. Til neste år får vi også et nasjonalt kjøretøyhistorisk museum. Tekst: Lars Kristian Steen / Foto: Morten Reiten/Norsk vegmuseum
Lillehammer.
– Frem til nå har det ikke eksistert en nasjonal institusjon som ivaretar og formidler den rullende kulturarven, sier direktør Geir Atle Stormbringer ved Norsk vegmuseum til Nationen.
Norsk vegmuseum ligger like ved Hunderfossen Familiepark utenfor Lillehammer. Et økende antall publikummere her etterspør også gamle veterankjøretøy.
– Henvendelsene kommer over skranken, på mail og telefon. Det viser at bilentusiasmen er stigende i befolkningen, sier Stormbringer.
Nå blir de bilinteresserte bønnhørt. I 2019 åpner Norsk kjøretøyhistorisk museum, vegg i vegg med vegmuseet.
Nytt bilmuseum til 45 millioner
Det settes i disse dager opp et museumsbygg til rundt 45 millioner kroner.
– Dette skal huse mange av de største skattene i norsk kjøretøyhistorie, sier Stormbringer.
Han er glad for at både departement og regjering er blitt overbevist og gitt støtte til et nettopp et nytt kjøretøymuseum.
– Vi skal vise et representativt utvalg av de bilene som har preget veiene våre, sier Stormbringer som er en av initiativtakerne til det nye museet.
I veteranbilmiljøene landet rundt er det også stor glede over at Norge endelig får sitt eget nasjonale kjøretøyhistoriske museum.
Rekordsalg av veteranbiler
Interessen for gamle kjøretøy gjenspeiler seg også i omsetningen av veteranbiler som i 2017 var 32 prosent høyere enn for 12 år siden.
– Aldri før har det blitt solgt så mange veteranbiler i Norge. Og det er ikke lenger bare rikinger eller mekkeglade som samler på gamle biler. Interessen for veteranbiler er økende i Norge, også blant vanlige folk, sier generalsekretær Børre Skiaker i KNA, Kongelig Norsk Automobilklub.
Omsetningen av personbiler som er 30 år eller eldre har økt jevnt og trutt de siste 10 årene. I 2017 ble det omsatt 13475 veteranbiler her til lands, mot 9317 i 2005, viser statistikken over eierskifter og bruktimport fra Opplysningskontoret for veitrafikken (OFV).
Det finnes cirka 200 000 registrerte veterankjøretøy i Norge. I tillegg kommer flere uregistrerte kjøretøyer og mange entusiastkjøretøyer av nyere årgang.
– Vanlige folk vil ha entusiastbil
– Etterspørselen etter veteranbiler har økt formidabelt, og prisene på mange modeller har steget. I tillegg til entusiastene, så har vanlige folk fått opp øynene for veteranbiler, sier Skiaker.
Kjøreglede, eierglede, kultur og sosialt samvær er noe av det som bidrar til den økte interessen.
– Nå ser vi at helt vanlige folk, med familie og vanlig inntekt, skaffer seg en entusiastbil i tillegg til familiebilen. Mange ser også verdien i å bevare de historiske kjøretøyene og søker et sosialt miljø av folk med samme interesse, sier Skiaker.
– Sprer masse glede
I andre land har bilsamling en høyere status enn i Norge.
– I land som har bilproduksjon er bilinteressen ofte stor. England, Italia og Tyskland er lett å se hen til, men også Sverige. Det kan se ut som den norske kulturen og holdningene til både veteranbiler og øvrige entusiastbiler er i endring, sier Skiaker
Mange av de med veteranbilinteresse er knyttet til en eller annen bilklubb. Selv om medlemstallene i kjøretøyklubbene er noenlunde stabile, tror de også at interessen for veteranbiler og entusiastkjøretøyer er økende.
– Lengsel etter en annen tid
– Mange av veteranbilentusiastene tiltrekkes av nostalgien og har en lengsel etter en annen tid da bilen hadde høyere status, sier generalsekretær Stein Christian Husby i LMK, Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber.
Kommer du med en fin gammal veteranbil, blir du sannsynligvis godt mottatt.
– Veteranbilentusiastene gjør samfunnet en tjeneste ved å betale og holde vedlike gamle gjenstander med kulturhistorisk verdi. Derfor burde de også kunne motta en betinget støtte for å gjøre denne jobben, sier Børre Skiaker.
Nasjonalt ansvar for veihistorien
Norsk vegmuseum er ett av Norges største teknisk industrielle museum.
– Vi har flere tusen kvadratmeter innendørs utstillinger, en stor museumspark og en unik, over 200 meter lang bergtunnel med fjellsprengningshistorie, sier Stormbringer.
Han opplyser at museet er svært populært hos alle som har interesse for store maskiner, biler, motorsykler og veihistorie. Museet eies og drives av Vegdirektoratet og har et nasjonalt ansvar for norsk veihistorie.
Etter 25 års drift åpnet Norsk vegmuseum i fjor en ny og unik museumsopplevelse for hele familien.
– Publikum som besøker museumsutstillinger ser bare litt av overflaten av alt det arbeidet som pågår bak kulissene. Gjennom den nye utstillingen «Drift» får de oppleve og lære litt om hva vårt arbeid med forvaltning, bevaring og forskning består av og betyr, sier Stormbringer.
– Staten tar ansvar for kjøretøyhistorien
Publikum får blant annet studere saker fra lukkede bevaringsmagasiner, som ellers aldri blir vist fram.
– De kan utforske skjulte skatter fra museets arkiv for foto, film, kart og dokumenter. De kan også ta turen inn i et ordentlig museumsverksted, der både maskiner og lastebiler fra en svunnen tid restaureres, sier Stormbringer.
.
Gjennom utstillingen «Drift» får publikum også oppleve kulturminner knyttet til veghistorien over hele landet.
– Ikke bare på Hunderfossen, men også de magasinene vi har fra Tana i nord til Kongsberg i sør, sier Stormbringer.
Etter 25 år som nasjonalt museum skjer det nå store endringer og utvidelser på det nærmere 300 mål store museumsområdet ved Hunderfossen.
– Vi er svært glade for at staten nå også tar ansvar for nasjonens spennende kjøretøyhistorie, sier Stormbringer.