Ordfører Hans Vintervold, verdensarv koordinator Erlend Gjelsvik og hotelldirektør Mikael Forselius representerer et rørosmiljø som er opptatt av å bruke kulturarven aktivt i pro lering og nærings utvikling
RØROS: Røros har vært oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1980. En plass på denne listen burde sikre en stor strøm av turister, men Røros har i tillegg valgt å profilere kulturminner og aktiviteter på Norsk Kulturarv sin hjemmeside.
– Er det godt anvendte penger? Vi stiller spørsmålet til ordfører Hans Vintervold.
– Det korte svaret er ja, men jeg vil gjerne underbygge dette. En samarbeidsavtale med Norsk Kulturarv, som blant annet gir oss mulighet til profilering av kulturminner, koster ikke mer enn en annonse i lokalavis. Men vi er også medlemmer i Norsk Kulturarv på grunn av aksjo- nene «Rydd et kulturminne», «Ta et tak», og «Norsk Smaksskule». En organisasjon som gjør så mye bra for å ivareta kulturarven, vil vi gjerne være medlemmer av, sier Vintervold.
Det er alltid hyggelig med ros, men vi vil tilbake til dette med markedsføring. Får ikke Røros nok oppmerksomhet i kraft av sin status som verdensarvsted? – At Røros er seg på denne eksklusive lista, er selvfølgelig meget positivt, men det alene er ikke nok. Kulturminnene skaper trafikk, at kommunen profilerer disse, er et av våre bidrag til næringsutvikling. En ting er at turistene kommer i dag, men vi må også vedlikeholde kulturminnene slik at folk også vil besøke oss i framtida. I denne sammenheng er jeg veldig fasinert av Norsk Kulturarv sitt slagord:Vern gjennom bruk!
Med tanke på utviklingen av reiseliv og antall besøkende må det være stas å være ordfører på Røros. – Utviklingen av reiselivet, ikke minst Rørosmat, skyldes mange aktive og inke næringsdrivende. Selvfølgelig er det stas å være ordfører på Røros, men vi er helt avhengig av de som har ideene, utvikler produktene og skaper arbeidsplassene. Jeg er ydmyk overfor disse, og jeg er ydmyk overfor alt det slitet som generasjoner har lagt ned for å gi oss det Røros vi har i dag. I dag er det en idyll, men for mange var det et blodslit, ikke minst gjennom lange og kalte vintermåneder. Dette er grundig dokumentert i Johan Falkbergets forfatterskap, sier ordfører Hans Vintervold.
– Kunnskap skaper verdier, sier verdensarvkoordinator Erlend Gjelsvik. – Vi skal ta vare på historiske kvaliteter og bidra til at ektheten bevares for framtidige generasjoner. I ektheten ligger verdien for dagens og morgendagens næringsaktører. Gjelsvik understreker at økt kunnskap om historien gjør kulturarven mer verdifull, og i dette langsiktige arbeidet er det viktig med mange gode medhjelpere. – Norsk Kulturarv er en slik medhjelper, og ikke minst ser vi at Norsk Kulturarv sitt samarbeid med NAF gir oss tilgang til et stort og viktig marked. Flere turister gir grunnlag for fortjeneste, og også økt kunnskap og respekt for de kulturhistoriske verdier.
På min vandring i dagens Røros tenker jeg ofte på hva arkitekt Georg Eliassen hadde sett allerede i 1938, sier Gjelsvik: «Det vilde være noget av et nasjonaltap om de kulturverdier som gjennem århundrer er arbeidet op her ute i villmarken, skulde forsvinne. Og Røros, som lider under verdenskonjunkturer ingen her hjemme kan regulere, har krav på støtte i sitt arbeid med å holde sin bergstad i hevd. […] Den isolerte beliggenheten inne på fjellvidda som fremfor noget annet gjør Røros til en problemby, vil kanskje når det kommer til stykket, vise sig å være det store aktivum. […]» (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, års- beretning 1938).
Mikael Forselius er eier og driver Røros Hotell,Vertshuset Røros, Erzscheidergården Hotell og Kaffestuggu Røros. Alle bedriftene blir profilert på www.kulturarv.no, og vi spør den engasjerte mesterkokk og hotellmann: – Hvorfor dette samarbeide med Norsk Kulturarv?
–Vi ønsker å bli forbundet med de samme verdiene som Norsk Kulturarv står for – øke interessen og kunnskapen om den norske kulturarven, med motto: Vern gjennom bruk!
– Ja, kanskje særlig på et sted med verdensarvstatus er dette med vern viktig av kulturarven, spør vi.
– Det er selvfølgelig viktig at Røros utvikler seg med den største respekt for de kulturhistoriske verdier, men langt flere burde vektlegge kulturarven som et aktivum for reiselivsutvikling. Her kan selv den minste detalj være av stor betydning. Noen ganger representerer dette en økt kostnad, men på lengre sikt vil dette være en lønnsom innvestering.
Mikael Forselius er på hjemmebane når han snakker om kulturarvens verdi: Vertshuset Røros holder til i Rammgården, med historie tilbake til 1600-tallet. Det samme gjelder Erzscheidergården, og Kaffestuggu er en av de eldste bygningene i Bergstaden. – Mitt forhold til Norsk Kulturarv handler også om kvalitetsmerket Olavsrosa og aksjonene, særlig Norsk Smaksskule. Vi har et sterkt engasjement for norske kvalitetsråvarer og verdien av kortreist mat, og vi brenner for matmiljøet på Røros, sier reiselivsmannen som er over gjennomsnitt opptatt av mat.