For 20 år siden ble Jarle og Marit Tveit gårdeiere i Hamrabø i Suldal. Børkjenes gård med sine 40 tilhørende bygninger har gitt den tidligere regnskapsføreren og kona nok å henge fingrene i. Tidlig i sommer mottok de Olavsrosa som tegn på god forvaltning av bygninger og kulturlandskap.
Å ankomme Børkjenes gård er som å trø inn i et historisk foto. Brungrå, værbitte bygninger ligger strødd utover den vakre Hamrabøgrenda. Markene er lysegrønne og et flagg vaier i vinden denne søndagen i juni. På tunet er det pyntet med blomster og langbord. Randi Bårtvedt fra Norsk Kulturarv skal om litt dele ut Olavsrosa til to stolte gårdeiere. Olavsrosa er et kvalitetsmerke som viser vei til utvalgte steder som kan by på unike opplevelser som er rotfestet i den norske kulturarven. Børkjenes gård er det første stedet i Suldal som mottar denne utmerkelsen.
- Vi var heldige den gangen for 20 år siden. Ved siden av å drive Tveit Regnskap hadde jeg også oppdrag som takstmann. Det var ved et sånt tilfelle jeg kom over Børkjenes gård som skulle selges. Jeg falt med en gang for det vel bevarte tunet, forteller Jarle, som også klarte å overbevise Marit om kjøp.
På Børkjenes blir jorden i dag forpaktet bort til naboen, mens Jarle og Marit forvalter skogen, husene og heia. Tilsammen nærmere ni tusen mål. Foruten flere gamle støler, utløer og uthus i heia bak, står det i tunet ikke mindre enn 16 bygninger. Her finner vi eldhus, kvernhus, tørkehus, smie, folgehus, sauehus, vedhus, stabbur, kårhus, sag, taubanehus og silo. Da er ikke alle nevnt. Det eldste bygget kan dateres tilbake til 1700-tallet. Jarle er overbevist om at den beste måten å verne både kulturlandskapet og bygningene er ved bruk.
- Vern gjennom bruk tror jeg har alt å si for bevaring. For å kunne restaurere og vedlikeholde de over 20 bygningene i utmarken har jeg måttet lage en skogsvei et stykke opp i heia. Det har vært til dels stor uenighet om veien, men den er det viktigste jeg har gjort for å ta vare på kulturlandskapet og bygningene som er der.
I hovedhuset er nytt kjøkken og bad for lengst på plass, spesialtilpasset fra Trestubben kjøkken. Gamle, skeive tregulv har kommet til heder og verdighet igjen, etter at flere lag med belegg ble fjernet. Løa er omgjort til festlokale med muligheter for å ha over 100 gjester.
- Vi føler vi bor i et museum når vi er her, og er ydmyke for det arbeidet som er gjort før vår tid. Flere gamle dagbøker fulgte med huset, de har gitt oss et godt innblikk i hvordan de levde her før i tiden. Dagbøkene vitner om at de til alle tider har levd godt på Børkjenes, det har vært rik tilgang på sau, vilt, smør, fløte og bjørk.
Når gården nå har fått Olavsrose-utmerkelsen, er planen å tilrettelegge mer for gårdsturisme. Selv er Jarle blitt pensjonist og Marit sitter i rullestol etter å ha levd i mange år med Parkinson. Han innser at de ikke selv kommer til å kunne drifte den kommersielle virksomheten som turistplass, men at de vil kunne koble på cateringfirma når bedrifter eller andre ønsker å ha et arrangement i løa. Og kommer det busslast med pensjonister på tur som vil ta en titt på det vakre tunet, står Jarle selv klar som formidler av gårdshistorien.
- Det er veldig stas å motta Olavsrosa, det må jeg si. Det har vært enormt mye arbeid gjennom disse 20 årene, men når noe er så meningsfullt oppleves det ikke som arbeid. Da er det bare kjekt, smiler Jarle.
Utdrag av grunngivingen fra Norsk kulturarv:
«Istandsettingen av bygningene er gjort med flid og med god faglighet. I gården er mye av det gamle inventaret bevart, som bidrar til innhold, kunnskap og opplevelse. Eier har lagt ned mye arbeid også i formidlingen av gårdens historie, som gir en ekstra kvalitet til stedet».
- Gården var velholdt fram til starten på 1980-årene. De påfølgende tjue årene var det ikke noe særlig til drift her, og mye hadde derfor forfalt innen vi overtok i 2003, forteller Jarle Tveit.
I tunet er det 16 bygninger av ulike slag, alle tatt godt vare på av eierne.
Løa er i dag omgjort til selskapslokale som kan ta inntil 110 gjester.