Foto: Sygard Grytting

Sammen med Foreningen Fredet har Stiftelsen Norsk kulturarv i dag møtt Kulturmiljøutvalget i innledende og viktig møte med tanke på arbeidet med den nye «Kulturmiljøloven».

Det vi – som interesseorganisasjon for eiere av fredete og verna kulturminner – la mest vekt på i denne omgang, er:

  • Private eieres plikter og rettigheter
  • Uheldige forhold ved nye/ midlertidige fredninger og dispensasjoner
  • Rett til erstatning eller tilskudd
  • Skatte- og avgiftslettelser

Det er private eiere av fredete kulturminner som i all hovedsak bekoster vedlikehold, skjøtsel og utbedring av kulturminner, for å ivareta allmennhetens interesser i bevaring av kulturminnet og/ eller dets kunnskapsverdi. Dagens kulturminnelov gir en rekke plikter til eiere av fredete kulturminner (skal/ må), mens staten selv gir ikke tilbake klare rettigheter, bare muligheter til å søke om og få innvilget dispensasjon eller økonomiske tilskudd (kan).

Mange eiere har i dag mange fredete bygninger, uten bruk og uten inntekter til forsvarlig vedlikehold, ofte med areal rundt bygningene som også er båndlagt. Det er grunnleggende at vårt prinsipp om «vern gjennom bruk» også forankres i den nye loven.

  • Nye fredninger/utvidelse av tidligere fredninger

Det bør bl.a. pålegges i loven at kulturmiljøforvaltningen klarlegger istandsettings- og tilskuddsbehov samt hvilke utbyggings- og endringstiltak som kan være viktig for eiers videre bruk ved nye fredninger eller utvidelse av tidligere fredninger.

  • Midlertidig fredning

En ny kulturmiljølov må sette frist for hvor lenge en midlertidig fredning kan gjelde, og med frist for gjennomføring av ordinær fredningsprosess.

  • Dispensasjoner fra fredning

Ny kulturmiljølov må sikre at videre eller ny bruk av kulturminnet skal vektlegges i vurderingen om dispensasjon skal gis.

  • Fredning må gi rett til erstatning eller i det minst rett til tilskudd

Vi foreslår en bestemmelse som pålegger staten å gi erstatning og/ eller rett til tilskudd til vedlikehold og istandsetting, der fredningen i vesentlig grad begrenser eiers rådighet over eiendommen.

  • Skatte- og avgiftslettelser for eiere av fredet eiendom

Vi foreslår at bygninger og eiendom som er fredet helt fritas for eiendomsskatt gjennom endring i eiendomsskatteloven.

Deretter foreslår vi at bygninger og eiendom som er regulert til bevaring eller hensynssone i loven, minimum gis fritak for halvparten av eiendomsskatt, og at dagens formulering om at historiske bygninger for øvrig helt eller delvis kan fritas for slik skatt, beholdes.

Med tanke på merverdiavgift bør utvalget utrede ulike fritaksmodeller.

Fredete bygninger og eiendom må fritas for formuesskatt.

Var også svært viktig for oss i Norsk Kulturarv å høre Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukerlag sine innspill til Kulturmiljøutvalget.

Notatet kan leses her: https://kulturarv.no/wp-content/uploads/2022/09/220926-NOTAT-TIL-KULTURMILJOLOVUTVALGET-FRA-NORSK-KULTURARV-1.pdf

Les også

Olavsrosa tildelt Ivaregga

Ivaregga har blitt tildelt Norsk Kulturarv`s kvalitetsmerke, Olavsrosa. Den ble utdelt av Erik Lillebråten, direktør i Norsk Kulturarv. Fagrådet i Norsk Kulturarv si vurdering: Plassen har kulturhistorisk verdi knyttet til Røros kobberverk, som betydde mye for utviklingen av Tolga. Bygningene...

Olavsrosa tildelt Børkjens gård

For 20 år siden ble Jarle og Marit Tveit gårdeiere i Hamrabø i Suldal. Børkjenes gård med sine 40 tilhørende bygninger har gitt den tidligere regnskapsføreren og kona nok å henge fingrene i. Tidlig i sommer mottok de Olavsrosa som...

Utdeling av den nasjonale kulturlandskapsprisen 2023 til Skjolden Beitelag

Den nasjonale Kulturlandskapsprisen 2023 er i dag 23.08.2023 tildelt Skjolden beitelag for deira arbeid og engasjement for kulturlandskapet i Mørkridsdalen.Mørkridsdalen landskapsvernområde (LVO) vart oppretta 7. august 2009 samstundes med Breheimen nasjonalpark. LVO grensar til nasjonalparken, og er ein viktig innfallsport...