Søker du opp definisjoner på kultur på nett, finner du flere versjoner. Når vi leser disse definisjonene, ser vi at mat kanskje er vårt største felleskulturelle uttrykk. Den mest overordnete definisjonen av kultur er at det er menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. En mer detaljert definisjon beskriver kultur som «en gruppes åndelige og materielle virksomhet de oppfatter som felleseie». Jeg våger påstanden at Ingrid Espelid Hovig sine matprogrammer på TV har vært et sterkt felleseie for nasjonen Norge. Andreas Viestad kalte det revolusjonært at hun yttet matlaging fra kjøkkenet til stua i beste sendetid, noe som betydde at hele familien, inklusive menn og barn, faktisk måtte forholde seg til matlaging sammen.

En av grunnene til at det har tatt tid før mat har blitt innlemmet i kulturbegrepet i Norge, er kanskje at mat helt til nå har vært et domene for kvinner, og at det man har gjort på kjøkkenet ikke har hatt samme betydelige og konkrete dokumentasjon som resten av kulturen. Her har det skjedd mye de siste tiårene. Nordiske kokker har tatt flest gull i store internasjonale mesterskap, fulgt av en flom av kokebøker. Dette var en bitter pille å svelge for de store matnasjonene i Europa. Bildet de hadde, var at Norge og Norden var fattige matkulturer som ikke hørte hjemme i verdenstoppen. Det endret seg dramatisk da NOMA ble verdens beste restaurant i 2010.

Bildet av fattigdom er borte. Selvbevisstheten kom gjennom bevegelsen Ny Nordisk Mat, som fra 2003 har vist at Norden kanskje er den regionen i verden med flest uoppdagede matskatter.Vi har dessuten unike mattradisjoner vi kan bringe til verden og lære verden om, slik italienere har lært oss om pesto og aceto balsamico. Dette gjør oss til en enormt rik matkultur, som vi faktisk ikke selv kjenner godt, og som inneholder store muligheter for kapitalisering i fremtiden.

En kuriositet er at ordet kultur egentlig kommer fra de latinske ordene for å dyrke, bearbeide eller kultivere, noe de fleste kanskje forbinder med mat mer enn noe annet. Vår tradisjonelle matkultur er derfor et meget viktig område for oss å ta vare på for fremtiden.

Endelig har vi også fått den første statsstipendiaten i Norge, nemlig nasjonalbudeia Bodil Nordjore, som har fått en livslang oppgave i å dokumentere og å ivareta «holdningene våre, sedvanene når det gjelder mat, ferdighetene og tingene vi bruker». Dette er faktisk enda en måte å definere ordet kultur på, som passer svært bra for alt som har med mat å gjøre. En slik definisjon brukes gjerne for å fastslå hva som er «innenfor» og «utenfor» en kultur, spesielt når det er snakk om delkul- turer som bondekultur, kystkultur, fotballkultur, kafékultur, bykultur og så videre (fra Wikipedia om ordet kultur).

Målsetningene for Norsk Kulturarv sitt program for opplæring av lærere i barnehager og skoler, Norsk smaksskule, er nettopp å øke bevisst- heten om bruken og betydningen av norsk matkultur på sitt beste.

Les også

Stiftelsen Norsk Kulturarv inn i referansegruppe

Setersatsing i årets jordbruksoppgjør (Foto: Randi Valde) Fjellbeitene er ein viktig ressurs, men med tilgang på all verdens ressursar og import av matvarer, er våre eigne blitt mindre lønnsame. På 100 år har 90 000 setre blitt til 900, og...

Gode smakar, framifrå ungdom og fullt hus

Opning av utstillinga « Ungdommens matfat i Innlandet» vart ein stor dag for Norsk Smaksskule, for ungdommar og lærarar som har vore med på prosjektet og sist men ikkje minst Maihaugen. Utstillinga er ein del av Maihaugen si utstilling «Mat-mer...

Møte med Kulturmiljøutvalget – Norsk Kulturarvs innspill

Foto: Sygard Grytting Sammen med Foreningen Fredet har Stiftelsen Norsk kulturarv i dag møtt Kulturmiljøutvalget i innledende og viktig møte med tanke på arbeidet med den nye «Kulturmiljøloven». Det vi – som interesseorganisasjon for eiere av fredete og verna kulturminner...