Søker du opp definisjoner på kultur på nett, finner du flere versjoner. Når vi leser disse definisjonene, ser vi at mat kanskje er vårt største felleskulturelle uttrykk. Den mest overordnete definisjonen av kultur er at det er menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. En mer detaljert definisjon beskriver kultur som «en gruppes åndelige og materielle virksomhet de oppfatter som felleseie». Jeg våger påstanden at Ingrid Espelid Hovig sine matprogrammer på TV har vært et sterkt felleseie for nasjonen Norge. Andreas Viestad kalte det revolusjonært at hun yttet matlaging fra kjøkkenet til stua i beste sendetid, noe som betydde at hele familien, inklusive menn og barn, faktisk måtte forholde seg til matlaging sammen.

En av grunnene til at det har tatt tid før mat har blitt innlemmet i kulturbegrepet i Norge, er kanskje at mat helt til nå har vært et domene for kvinner, og at det man har gjort på kjøkkenet ikke har hatt samme betydelige og konkrete dokumentasjon som resten av kulturen. Her har det skjedd mye de siste tiårene. Nordiske kokker har tatt flest gull i store internasjonale mesterskap, fulgt av en flom av kokebøker. Dette var en bitter pille å svelge for de store matnasjonene i Europa. Bildet de hadde, var at Norge og Norden var fattige matkulturer som ikke hørte hjemme i verdenstoppen. Det endret seg dramatisk da NOMA ble verdens beste restaurant i 2010.

Bildet av fattigdom er borte. Selvbevisstheten kom gjennom bevegelsen Ny Nordisk Mat, som fra 2003 har vist at Norden kanskje er den regionen i verden med flest uoppdagede matskatter.Vi har dessuten unike mattradisjoner vi kan bringe til verden og lære verden om, slik italienere har lært oss om pesto og aceto balsamico. Dette gjør oss til en enormt rik matkultur, som vi faktisk ikke selv kjenner godt, og som inneholder store muligheter for kapitalisering i fremtiden.

En kuriositet er at ordet kultur egentlig kommer fra de latinske ordene for å dyrke, bearbeide eller kultivere, noe de fleste kanskje forbinder med mat mer enn noe annet. Vår tradisjonelle matkultur er derfor et meget viktig område for oss å ta vare på for fremtiden.

Endelig har vi også fått den første statsstipendiaten i Norge, nemlig nasjonalbudeia Bodil Nordjore, som har fått en livslang oppgave i å dokumentere og å ivareta «holdningene våre, sedvanene når det gjelder mat, ferdighetene og tingene vi bruker». Dette er faktisk enda en måte å definere ordet kultur på, som passer svært bra for alt som har med mat å gjøre. En slik definisjon brukes gjerne for å fastslå hva som er «innenfor» og «utenfor» en kultur, spesielt når det er snakk om delkul- turer som bondekultur, kystkultur, fotballkultur, kafékultur, bykultur og så videre (fra Wikipedia om ordet kultur).

Målsetningene for Norsk Kulturarv sitt program for opplæring av lærere i barnehager og skoler, Norsk smaksskule, er nettopp å øke bevisst- heten om bruken og betydningen av norsk matkultur på sitt beste.

Les også

Stiftelsen Norsk Kulturarvs ærespris 2022

Helle Hundevadt er i dag tildelt Stiftelsen Norsk Kulturarv sin ærespris for 2022. Prisen ble utdelt av styreleder Jørn Holme. Styrets begrunnelse: Helle Hundevadt har utvist et enormt engasjement for å utvikle og skape opplæringstilbud for både skoleungdom og voksne....

10 millioner til ny «Ta et tak»-aksjon

Foto: Thor Thingbø I styremøtet sitt 24. august, tildelte Stiftelsen UNI 10 millioner kroner til Norsk kulturarv til en ny «Ta et tak»-aksjon for 2022-23.Dette blir 16. aksjonen siden starten i 1998.Med denne tildelinga vil over 63,5 millioner kroner være...

Nytt skoleår på Hjerleid skole- og håndverkssenter

(Alle foto: Torunn Elise Kveen) Mandag starta 75 elever opp på Hjerleid skole- og håndverkssenter. Skolen gir utdanning i tradisjonshåndverksfagene treskjæring, møbelsnekring, smiing, som og tekstil, byggeteknikk, maling og overflateteknikk. Hjerleid handverkskole ble etablert i 2004 og er eid av...