Dette er konklusjonen i en samfunnsøkonomisk analyse som konsulentselskapet Menon Economics har utarbeidet. Undersøkelsen viser at samfunnsnytten som kan tilbakeføres til Kulturminnefondets virksomhet er betydelig. (Foto: Tom Gustavsen)

I analysen av Kulturminnefondets samfunnsnytte er det brukt en samfunnsøkonomisk metode. Dette betyr at bruk av ressurser i form av tilskudd vurderes kritisk opp mot resultatene av ressursbruken. Analysen viser at Kulturminnefondet bidrar til at det utløses stor privat innsats i bevaringsarbeidet. Siden starten i 2003 har Kulturminnefondets tilskudd på 570 millioner ført til en privat innsats på nærmere 2 milliarder i bevaringsarbeidet. Det vil si at en krone i tilskudd fra Kulturminnefondet fører til at det brukes 3,50 kroner på bevaringsprosjektet. En betydelig andel av kulturminnene som får støtte, endres fra å ikke være i bruk, til å bli brukt av eieren som bolig eller næringsvirksomhet som servering- og overnattingssted etter restaurering. Dette fører til en bruksendring som øker kulturminnets samfunnsnytte ved at flere tar det i bruk og får glede av at det blir tilgjengelig for flere. I tillegg bidrar Kulturminnefondets aktivitet til faglig støtte og informasjon som fører til økt samfunnsnytte ved at kulturminnet settes i stand på en tradisjonsriktig måte og dermed hever kvaliteten på kulturminnet og ivaretar tradisjonshåndverket. I analysen er Kalven seter i Vågå brukt som et eksempel på et kulturminne som er satt i stand med midler fra Kulturminnefondet. Dette er en gammel seter som har gått fra ingen bruk til næringsvirksomhet, kafe og opplevelsessenter. Restaureringen av Kalven seter har skapt aktivitet i det lokale næringslivet og nyskapt turisme til regionen.

Direktør i Kulturminnefondet, Simen ​Bjørgen
synes det er den samfunnsøkonomiske
​analysen er interessant og nyttig.
 ​

​Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen synes analysen er interessant og oppklarende. – Konklusjonen er interessant og viser at Kulturminnefondets tilskuddsordning og aktivitet bidrar til å øke den totale samfunnsøkonomiske verdien av kulturminner. Denne analysen vil være et nyttig redskap i arbeidet med å utvikle Kulturminnefondet til å bli et enda nyttigere lavterskeltilbud for eiere av verneverdige kulturminner. Prosjektleder, Kristin Magnussen i Menon Economics sier at de har gjort en streng vurdering, men finner likevel at Kulturminnefondets tilskuddsordning bidrar med stor samfunnsnytte. Ressursbruken er effektiv og Kulturminnefodnets tilskuddsordning utløser stor privat innsats og tilskudd fra andre. – Våre analyser viser at det er behov for en tilskuddsording som Kulturminnefondet for å sikre varing av kulturminner, oppsummerer Magnussen.

Rapporten kan lastes ned i sin helhet under relaterte filer eller ved å klikke her

Les også

Olavsrosa tildelt Ivaregga

Ivaregga har blitt tildelt Norsk Kulturarv`s kvalitetsmerke, Olavsrosa. Den ble utdelt av Erik Lillebråten, direktør i Norsk Kulturarv. Fagrådet i Norsk Kulturarv si vurdering: Plassen har kulturhistorisk verdi knyttet til Røros kobberverk, som betydde mye for utviklingen av Tolga. Bygningene...

Olavsrosa tildelt Børkjens gård

For 20 år siden ble Jarle og Marit Tveit gårdeiere i Hamrabø i Suldal. Børkjenes gård med sine 40 tilhørende bygninger har gitt den tidligere regnskapsføreren og kona nok å henge fingrene i. Tidlig i sommer mottok de Olavsrosa som...

Utdeling av den nasjonale kulturlandskapsprisen 2023 til Skjolden Beitelag

Den nasjonale Kulturlandskapsprisen 2023 er i dag 23.08.2023 tildelt Skjolden beitelag for deira arbeid og engasjement for kulturlandskapet i Mørkridsdalen.Mørkridsdalen landskapsvernområde (LVO) vart oppretta 7. august 2009 samstundes med Breheimen nasjonalpark. LVO grensar til nasjonalparken, og er ein viktig innfallsport...