"Årlig er 650 000 besøkende innom friluftsmuseene i Oppland og Hedmark. For reiselivet har disse husene stor verdi, enten de er samlet på tun i museene eller de står i sine opprinnelige omgivelser ute i bygdene. For oss som bor i dalførene og mjøsbygdene er de både arv, identitet og arena for mange kulturarrangementer", skriver Venstres stortingsrepresentant, Kjetil Kjenset
Oppland og Hedmark har til sammen nærmere 1 000 av de 6 000 freda husene i Norge. Museene våre i det som i 2020 skal bli til nye Innlandet fylke er viktige parter i arbeidet med å ta vare på freda private hus. De bidrar med råd, kurs og kunnskapsgrunnlaget som mange private huseiere er avhengig av å spille på for å forvalte arven.
Våre tømmerhus representerer en stor verdi i forhold til Norges identitet og kulturhistorie. Tømmerhusene gir et bilde av den norske byggeskikken og levemåten. Bygningssamlingene representerer store kulturhistoriske verdier, blant annet de mest besøkte stavkirkene i landet.
Årlig er 650 000 besøkende innom friluftsmuseene i Oppland og Hedmark. For reiselivet har disse husene stor verdi, enten de er samlet på tun i museene eller de står i sine opprinnelige omgivelser ute i bygdene. For oss som bor i dalførene og mjøsbygdene er de både arv, identitet og arena for mange kulturarrangementer.
Det trengs et løft for å sikre disse unike verdiene for fremtida, ikke minst alle de bygningene som står utover i bygdene og utenfor dagens samlinger. Tilskuddsordninger og bidrag til privatpersoner er en del av dette, men det gjelder også å sikre økonomi, kompetanse og kapasitet i fellesgodet som friluftsmuseene representerer.
Det haster med å sette flere i stand til å ta vare på arven. Det ene er at Stortinget har satt et mål om at alle fredede bygninger skal settes i normal vedlikeholdsmessig stand innen 2020. Det andre er at klimaendringene i stadig større grad utfordrer denne viktige arven.
For Innlandet har fått nytt klima. Da de freda husene ble bygd, hadde vi kalde vintre og tørre somre. Nå er vi nærmere et våtere og varmere kystklima, med økt nedbør og fuktighet, samt milde vintre med snøsmelting.
Det skaper store utfordringer for bygningsvernet generelt og i særdeleshet for tømmerhusene, som i innlandet har overflater og tak som er konstruert for helt andre klimatiske forhold enn dagens fuktige klima. Takdrypp hele året og fuktighet i vegger og tak skaper nye utfordringer.
Svaret på utfordringen er tett og godt samarbeid mellom private eiere, museene, næringslivet og utdanningssektoren. Vi har en jobb å gjøre med å forvalte arven og gjøre den til en gave heller enn en byrde. Heldigvis ser jeg gode krefter som samler innsatsen lokalt og regionalt.
Som innlandspolitiker på Stortinget skal jeg bidra til å sikre også en nasjonal innsats i dugnaden. For Venstre er både bygningsvern, kulturarv og klimaendringer viktige saker. Blant annet derfor har vi fått partileder Trine Skei Grande i posisjon som kulturminister og nestleder Ola Elvestuen i posisjon som klima- og miljøminister i den nye blågrønne regjeringen.
I Innlandet, som er den region i Norge med flest fredete bygninger, må det være et mål å stimulere til flere arbeidsplasser og økt kompetanse innen bygningsvern. Den skal ikke bare komme Innlandet, men hele landet, til gode.
Dette krever at vi evner å ta vare på og utvikle utdanningsretningene innen bygningsvern, sikrer rekruttering og lærlinger, men også at vi tenker nytt om samarbeid og organisering.
Anno museum i Hedmark, Stiftelsen Lillehammer museum, Gudbrandsdalsmusea, Valdresmusea, Randsfjordmuseene og Mjøsmuseet har nå gått sammen for å se på hvordan de kan organisere sine ressurser til felles beste, samt skaffe seg flere ressurser.
Her har Innlandet en gylden mulighet til å sette sitt nasjonale særpreg, med vår egen arv og spisskompetanse, på det nye fylkets ansvar og oppgaver fra 2020. Det skal nettopp avlaste staten, styrke innbyggere og kommuner og være en regional utviklingsaktør.
Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre
Innlegget var først publisert i Gudbrandsdølen Dagningen