Utstillingen, "Kloke hender" gikk av stabelen på Hjerleid i helga. Styreleder i Norsk Kulturarv åpnet utstillingen. Her kan du lese hva hun sa. (ALLE FOTO: Torunn Elise Berg / Studieforbundet Kultur og tradisjon)
Gode forsamling og Hjerleid-venner,
Velkommen til Hjerleidutstillinga 2017. Skjønt det er vel litt seint å ønske velkommen når mange av dere allerede har vært her i to dager. Jeg ser at mye gangs arbeid allerede er utført.
Hjerleidutstillinga er et ledd i en lang kulturtradisjon.
Som styreleder i Norsk Kulturarv – og derigjennom eier av Handverkssenteret og medeier i Handverksskolen – har jeg gledet meg til denne anledningen til å treffe alle dere entusiastene, dere som er brukere og tilbydere av kunnskap om handverk og tradisjoner. Framfor alt gleder det meg å bli bedre kjent med de «Kloke hendene» her på Hjerleid.
Hjerleid i seg selv er en tradisjonsbærer – «treskjæringens Mekka» har jeg sett av omtale – landets eldste skole for handverk og husflid. Røttene går tilbake til 1886. Det er nesten slik at vi kan si at «mennesker kommer og går – Hjerleid består». La oss håpe at det fortsatt blir slik!
Oppland er det fylket i landet som har flest fredete bygg. Fylket profilerer seg da også med at de vil sikre kulturarven.
Ikke overraskende er Hjerleids prioriteringer i tråd med Oppland fylkeskommunes prioriteringer, skolen og senteret er viktige bidragsytere til å gjøre handverkskunnskapen og den immaterielle kulturarven, levende.Ekstra oppmuntrende er det at Hjerleids prioriteringer også er i tråd med og tilfredsstiller nasjonale prioriteringer. Et tydelig bevis på det er at Hjerleid i 2015 ble tildelt Riksantikvarens ærespris.
Da fylkeskommunen for et par år siden besluttet å flytte sin egen videregående skole ut av Hjerleid, ble det samtidig vedtatt å sette i verk et 3-årig utviklingsprosjekt på Hjerleid. Mandatet for prosjektet var/er å utvikle Hjerleid til et senter for tradisjonshåndverk og bygningsvern. Det er lett å bli enige om at forholdene på Hjerleid ligger godt til rette for dette: en pågående og pådrivende ledelse og styre, dyktige lærerkrefter og elever – koblet med store og lyse verkstedlokaler, overnattingsmuligheter, kantine og Bygningshistorisk park – alt tilsier at stedet ligger til rette for god læring.
Tidligere i år åpnet Utdanningdirektoratet for at Handverksskolen kunne starte 2 nye utdanningsprogrammer: byggteknikk og malerfag. Begge fagene legger vekt på tradisjonelle teknikker. Ledelsen har vedtatt at byggteknikk kan starte høsten 2017 og at malerfaget skal følge etter høsten 2018. Det blir spennende å følge utviklingen på Hjerleid framover!
Våren 2013 besluttet Stortinget at alle de yrkesfaglige studieretningene – ca 180 retninger i alt – skulle gjennomgås. Stortinget ønsket å sjekke om yrksutdanningen i landet var i tråd med tidens krav. Man ønsket også å fange opp nye behov til utdanningenes struktur og innhold.Jeg var så heldig å få lede det utvalget som skulle skissere en bærekraftig utvikling /fremtid for «de små og verneverdige» fagene.
1.mars 2016 leverte utvalgt sin innstilling og der vi fremmet en rekke forslag for å sikre fagenes fremtid. Ett år etter, 4.mai i år, sendte direktoratet et høringsutkast på vegne av Kunnskapsdepartementet. Departementet foreslår – i tråd med utvalgets anbefaling – å endre navnet fra «små og verneverdige»fag til «tradisjonshandverks»-fag. Også andre viktige grep er gjort.
Men… etter mitt skjønn har departementet overhode ikke tatt inn over seg den alvorlige situasjonen tradisjonshandverksfagene – allerede lenge – har vært i :
Situasjonen er nemlig den at stadig færre fylkeskommuner prioriterer å tilby opplæring i de tradisjonelle handverksfagene. Slik har det vært i en årrekke. Årsaken er enkel og helt forståelig; det er altfor få søkere, til altfor mange fag, fordelt på altfor mange fylker. Med andre ord ansvaret for å opprette utdanning i de ulike tradisjonshandverkene er i dag pulverisert.
I tråd med utvalgets mandat fremmet vi en rekke forslag for å gjøre utdanningen i tradisjonshandverk mer bærekraftig. Det viktigste var kanskje at staten måtte ta ansvaret for at det faktisk blir igangsatt opplæring i tradisjonshandverksfag i et så stort omfang at fagene overlever. Utvalget foreslo videre en inndeling av landet i 4-5 regioner for å bidra til å skape sterkere miljø for utdanning i tradisjonshandverk.
I langt større grad enn i dag, mente vi at det måtte være mulig å «skreddersy» utdanning for den enkelte, uavhengig av alder og bosted. Disse forslagene har departementet så langt ikke behandlet – jeg håper at de ikke blir lagt i en skuff.
Jeg vil benytte denne anledningen til å oppfordre alle dere som er opptatt av tradisjonshandverksfagenes framtid, om å la sin røst høre – høringsfristen er 4.september. Høringsnotatet finner dere på Utdanningsdirektoratets sider. Resultatet av regjeringens behandling av denne saken vil naturligvis få betydning også for Hjerleids framtid. Men like viktig er det at folk støtter opp om utviklingen på Hjerleid, både i bygda, kommunen, regionen og fylket. At det ryktes helt inn til beslutningstakerne at folk i Gudbrandsdalen bryr seg om skolens og senterets framtid. Hvordan kan dere støtte? Jo, ved å bruke kunnskapen her – kjøp elevprodukter i julegave, bruk lærlingeverkstedene til reparasjoner, fortell om skolen til andre, bli støttemedlem i Hjerleids venner og å møte opp på Hjerleidutstillinga – bare for å nevne noe.
For det er sant som det er sagt: Alle trenger gode venner for å vokse og trives!
Herved erklærer jeg Hjerleidutstillinga 2017 for åpnet!