De fleste tror at bygg som Bergstadens Ziir eller Kongsberg kirke er fredet. Sannheten er at noen av landets betydeligste byggverk er i ferd med å miste alt vern mot rasering og rivning, skriver forsker Margrethe Stang. (Foto: Kongsberg kommune)

Av Margrethe Stang, middelalderforsker og styreleder i Fortidsminneforeningen

Den nye tros- og livssynsloven kan få uante konsekvenser for kulturarven.

Nyttårsaften gikk høringsfristen ut for ny lov om tros- og livssynssamfunn. Lovforslaget innebærer et klarere skille mellom staten og trossamfunnene, og skal erstatte kirkeloven.

Loven har særlig konsekvenser for forholdet mellom staten og Den norske kirke (DnK), ikke minst når det gjelder hva som skal skje med alle kirkebyggene som eies av DnK.

Kirkene er blant våre viktigste historiebærere. De representerer historiske sentralpunkt i så å si alle byer og bygder, de er landskapsmarkører og forsamlingslokaler. Grunnlovsjubileets markering av valgkirker var en påminnelse om kirkenes plass i samfunnslivet.

For mange av oss er en gammel bygdekirke det eneste konkrete forbindelsespunktet vi har til avdøde forfedre; mens hjem og skole for lengst er forsvunnet, kan rommet der de ble døpt og konfirmert stå nesten uendret.

I Norge er vi stolte av stavkirkene våre, men glemmer ofte at vi har en rik bestand av andre kirkebygg: laftede korskirker, åttekantkirker og eksotiske Y-formede kirker, unike bidrag til arkitekturhistorien. Mens stavkirkene er selvsagte turistmål er vi ikke på langt nær flinke nok til å sette pris på kirkene fra 16-, 17- og 1800-tallet.

De eldste kirkene er automatisk fredet, men de som er bygget etter 1650 har ikke noe slikt vern, selv om de mest verdifulle er såkalt listeført. Det eksisterer i dag en pragmatisk ordning der antikvariske myndigheter blir tatt med på råd når endringer skal gjøres i listeførte kirker, mens biskopen har det siste ordet. Når den nye trossamfunnsloven trår i kraft, opphører denne ordningen.

Les også

Stiftelsen Norsk Kulturarv inn i referansegruppe

Setersatsing i årets jordbruksoppgjør (Foto: Randi Valde) Fjellbeitene er ein viktig ressurs, men med tilgang på all verdens ressursar og import av matvarer, er våre eigne blitt mindre lønnsame. På 100 år har 90 000 setre blitt til 900, og...

Gode smakar, framifrå ungdom og fullt hus

Opning av utstillinga « Ungdommens matfat i Innlandet» vart ein stor dag for Norsk Smaksskule, for ungdommar og lærarar som har vore med på prosjektet og sist men ikkje minst Maihaugen. Utstillinga er ein del av Maihaugen si utstilling «Mat-mer...

Møte med Kulturmiljøutvalget – Norsk Kulturarvs innspill

Foto: Sygard Grytting Sammen med Foreningen Fredet har Stiftelsen Norsk kulturarv i dag møtt Kulturmiljøutvalget i innledende og viktig møte med tanke på arbeidet med den nye «Kulturmiljøloven». Det vi – som interesseorganisasjon for eiere av fredete og verna kulturminner...