Norsk Kulturminnefond har fått ti millioner kroner ekstra i statsbudsjettet for 2016. Støtten som fondet gir, viser seg å være helt avgjørende for om en eier går i gang med oppussing.
Norsk Kulturminnefond mottar over 800 søknader fra private eiere som ønsker å restaurere eller reparere. I gjennomsnitt koster et slikt prosjekt 173 000 kroner.
– Kampen om midlene vi har til rådighet er stor, og vi må si nei til halvparten av søkerne. De nye ti millionene betyr at nærmere 60 ekstra bevaringsprosjekter kan bli satt i gang. Hver krone av de friske midlene går til kulturminneeiere, sier direktør Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.
Totalt forvalter Kulturminnefondet nå 87,4 millioner kroner. Årets søknader kom fondet i hende før 1. november. Nå starter arbeidet med å finne de verdigste mottakerne. Midlene som deles ut rekker som regel bare til en del av jobben, men er svært avgjørende for hvor mye av fortiden som blir bevart.
– I våre undersøkelser sier fire av fem tidligere mottakere at den økonomiske hjelpen gjorde at de valgte å gå i gang med arbeidet med å bevare kulturminnet, heller enn å rive eller la det forfalle, sier Bjørgen.
Påtrykk fra Venstre
Norge har rundt 500 000 kulturminner som vitner om fortiden. Det er hus, bygårder, låver og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mer. Hvert år forsvinner 1,5 prosent av dem.
I det opprinnelige budsjettforslaget for neste år skulle Kulturminnefondet få en økning på 1,9 millioner kroner, i hovedsak en priskompensasjon. Venstre og KrF sørget for at summen ble høyere.
– Kulturminner representerer store historiske verdier, som er svært viktige å ivareta når vi skal bygge og videreutvikle samfunnet videre. Det vi gjør i dag, må bygge på den tiden som har vært, slik at vi beholder verdiene når vi utvikler oss videre, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.
Når støtte gis til et restaureringsprosjekt, utløser det en innsats verdt tre ganger så mye, viser tidligere beregninger. Eieren selv bidrar økonomisk og med arbeidsinnsats. Mye gjøres også på dugnad.
– De private kulturminneeierne gjør en svært viktig jobb for samfunnet, og det skal vi støtte opp under også økonomisk. Venstre kommer til å fortsette jobben med å øke denne potten videre i årene som kommer, sier Skei Grande.
Til bruks, ikke til stas
Kulturminner har et mindre strengt vern enn fredete fortidsminner, som staten tar seg av gjennom Riksantikvaren.
Etterbruken er ofte viktig for om et kulturminne bevares. En eier har sjelden råd til å restaurere en bygning for å ha den stående til pynt. Ikke sjelden brukes de oppussete bygningene til serverings- og overnattingssteder, der autensitet og historie er en viktig del av opplevelsen.
Andre kulturminner gjenoppstår på sjøen. Dampskipet D/S Stord I ble bygget for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap i 1913 og gikk i rutefart fram til 1969, mellom Stord, Bergen og Hardanger, og Bergen og Stavanger. Etter en brann, omfattende restaureringsarbeid og 22 millioner kroner er skipet igjen i fart.
Nærmere 1,5 millioner har kommet fra Kulturminnefondet.
– Skipet brukes nå til charter og forhåndsannonserte turer som er åpne for alle, fra mai til september. Det er et populært tilbud. Vi ser at særlig mange besteforeldre tar med barnebarn på en historisk reise, sier Harald Kvinge, styreleder i Stiftelsen Stord 1.
Etter krigen ble det satt inn to dieselmotorer, men etter restaureringen er skipet er nå slik det så ut i 1931, med trippel dampmaskin.
– Stord 1 går nå kun på damp. Til sommeren blir den del av en temareise som heter ”Som å reise i gamle dager”, der turen går med dampbåt, damptog og veteranbuss, sier Kvinge.