Ved nyttår vart det gjennomført eigarskifte på Olavsrosestaden Hoel Gård på Nes i Ringsaker. Da tek gardgut, Christian Fredrik Sandberg(t.v.) over saman med sambuaren sin, Sabine Sønstebø.(Foto: Kathrine Sørgård)

Av Tor Valdvik

Praktgarden Hoel Gard kombinerar drift av kyllingproduksjon, korn og poteter med reiseliv. Garden er ein perfekt arena for både kurs, konferansar og private arrangement som til dømes bryllaup. Dei er også av dei utvalde som har vorte tildela det nasjonale kvalitetsmerket Olavsrosa. I 2014 hadde også Norsk Kulturarv sitt fagseminar og årsmøte på plassen.

På garden finnst det gjenstandar fra 500-talet. Skriftleg nevnast Hoel i eit pavebrev i 1393, da som kyrkjegods, for sidan å bli krongods fram til 1670. Norges fyrste bondehøvding Halvor Hoel bodde her til sin død i 1852. Han leia bøndenes kamp mot embetsveldet i 1815 og det blir sagt at han går att i hovudbygnaden. Petter Wessel Kildal kjøpte Hoel i 1867 og rusta opp garden betydeleg. Familien Sandberg kjøpte Hoel i 1932. Vi tok ein prat med gardguten, Christian Fredrik Sandberg.

No har vel ikkje de teke over før ved nyttår, men korleis har drifta vore under pandemien?

Som resten av Norge stengte vi ned i Mars 2020, men åpnet igjen midt i mai. Vi ble overrasket over at det normaliserte seg raskt og sommeren ble en stor suksess som hos så mange andre reiselivsbedrifter. Høsten forløp seg normalt, men med skjerpende innskrenkninger som gjorde at kapasiteten ble mindre. Da andre bølge traff oss var vi egentlig fornøyde med situasjonen, men mistet mye i  november og desember. Januar og februar ser også ut til å bli veldig vanskelig. 

Er det planar om endring av drifta? 

Vi gjorde er forsøk på å rette oss mer mot turister og reisende i par når konferansemarkedet ble stengt ned. I og med at dette gikk så bra vil vi fokusere mer på denne kundegruppen fremover. Driften forholder seg lik, men spisser tilbudet mot ferieturister noe mer. Jordbruket med korn, kylling og poteter fortsetter som før. 

Hoel Gård ligg jo i «Norges Toscana» – og dine foreldre har vore svært interessert i å formidle historien til storgarden og ikkje minst området rundt til alle gjestane som har vitja garden. Er det noko de ønskjer å vidareføre?

Vi er glade i vår kulturarv og ønsker å bringe historien videre. Med et økende tilreisende publikum vil flere få øynene opp for kulturlandskap og de flotte rammene gården gir på opplevelsen. Det er viktig for oss at gjestene våre ser gleden i å bidra til å ta vare på de flotte bygningene våre gjennom bruk. 

Du er jo også medeigar i ei rekkje andre hotell og reiselivsbedrifter i Norge. Korleis har det siste året vore, egentleg?

Reiselivet har hatt det tøft i 2020, og vi kommer ikke tilbake til en normal drift før om veldig lenge. Når det kommer til vår drift på våre hoteller så kan jeg si at de i Oslo og på Gardermoen har hatt det vanskelig og har det fortsatt veldig utfordrende. Våre hoteller på Helgelandskysten har klart seg betydelig bedre, men det er grunnet næringsvirksomhet som ikke har stoppet opp i like stor grad som ellers i Norge. 

Les også

Stiftelsen Norsk Kulturarv inn i referansegruppe

Setersatsing i årets jordbruksoppgjør (Foto: Randi Valde) Fjellbeitene er ein viktig ressurs, men med tilgang på all verdens ressursar og import av matvarer, er våre eigne blitt mindre lønnsame. På 100 år har 90 000 setre blitt til 900, og...

Gode smakar, framifrå ungdom og fullt hus

Opning av utstillinga « Ungdommens matfat i Innlandet» vart ein stor dag for Norsk Smaksskule, for ungdommar og lærarar som har vore med på prosjektet og sist men ikkje minst Maihaugen. Utstillinga er ein del av Maihaugen si utstilling «Mat-mer...

Møte med Kulturmiljøutvalget – Norsk Kulturarvs innspill

Foto: Sygard Grytting Sammen med Foreningen Fredet har Stiftelsen Norsk kulturarv i dag møtt Kulturmiljøutvalget i innledende og viktig møte med tanke på arbeidet med den nye «Kulturmiljøloven». Det vi – som interesseorganisasjon for eiere av fredete og verna kulturminner...