Tusenvis av leirskolebarn i Troms og nordre Nordland vil få gleden av å være mannskap ombord i en nybygd nordlandsbåt fra neste år. (Foto: Arne-Terje Sæther)
– Vi er superhappy! For vi ville ikke klart å realisere denne båtbyggingen uten støtte, sier rektor ved Grøtavær leirskole, Martin Berg.
Han sitter på «lygar-benken» i solveggen på den velholdte, gamle brygga som engang var nerven i fiskeværet Grøtavær på Grytøy i Sør-Troms. På seg har han en rødbrun anorakk av barket seilduk, som han selv har sydd.
Han lyger ikke når han forteller om den gledelige beskjeden som kom for en måneds tid siden om at leirskolen var blitt tildelt 277.000 kroner fra Sparebankstiftelsen DNB, som et av 17 lokale tradisjonsbåtprosjekter i landet. Det er Forbundet Kysten som har dratt i gang denne storstilte båtbyggingen over det ganske land, og fått Sparebankstiftelsen med på laget med sitt bidrag på til sammen 7,9 millioner kroner i denne tildelingsrunden.
Båten som undervisningsarena
Berg har en dobbeltrolle der han også er leder av Vågsfjord kystlag i Harstad. Det var han som utformet søknaden om støtte til å få bygget en nordlandsbåt til leirskolen.
– Båten vi skal få bygget vil bli aktivt brukt i formidlingen av kulturhistorien, du kan si den vil utgjøre en undervisningsarena. I søknaden la vi ved vår pedagogiske plattform. Navet i undervisningen er naturen og kulturhistorien i dette fiskeværet ytterst mot Andfjorden som på det meste hadde 60 båter som leverte til to fiskebruk. Jeg tror dette klaffet godt med støtteordningens hensikt som jo er å ta vare på båtbyggerfaget, sier han.
Berg har allerede vært i Tromsø og hatt en prat med båtbyggerne som er Ola Fjelltun, Arne-Terje Sæther og Gunnar Eldjarn. Båten skal bygges ved Gunnar Eldjarn Båtbyggeri i Håkøybotn, og vil beløpe seg til mer enn det pengegaven utgjør. Det resterende tar kystlaget av eget budsjett.
– Vi har fått et tilbud og gjort avtale om bygging. Båten er en firroring på 24 fot. Byggestart er nå til høsten, og den skal være klar til bruk på leirskolen neste vår. Vi leirskole-lærerne skal følge byggefasen underveis. Dette skal jo være mer enn et transportmiddel, så vi må kunne svare på de spørsmål elevene har.
Kystlaget tar vedlikeholdet
– Det følger forpliktelse med tildelingen vi har fått, som går på både bruk av båten, og vedlikehold av den. Leirskolen er en kommunal virksomhet, og en kommune besitter ikke kompetanse om vedlikehold av tradisjonsbåter. Vågsfjord kystlag har derfor påtatt seg dette ansvaret, vi er et lokallag under Forbundet Kysten, noe som betyr at vi har tilgang til nettverk og kompetanse på tradisjonsbåter, forklarer Berg.
Kystlaget er ganske ferskt, med bare seks medlemmer.
– Vi ble etablert i 2015 med tanke på å få bygd en fembøring, men dette falt i fisk. Vi tenkte det nok ville dukke opp flere anledninger, og lot laget stå registrert. Det er altså nå først vi har fått drift i det. 18. og 19. mai arrangerer vi et råseil-kurs sammen med Narvik Kystlag, forteller kystlagslederen.
Tusen elever per år
Narvik kystlag har dessuten lånt ut sin strøkne fembøring til leirskolen, den ligger oppankret rett bortenfor kaia og bryggene på Grøtavær.
– Vi ønsker fortsatt å leie fembøringen. Men det fine med firroringen som vi skal få, er at den er en lettere båt der elevene selv kan være mannskap. De kan ro den, og jeg ser for meg at sammen med en høvedsmann kan ei elevgruppe på 5-6 elever også seile den. I fembøringen blir elevene passasjerer, de har ikke tilstrekkelig kunnskap til å delta på en såpass stor båt, forklarer Martin Berg.
Av aktiva ellers på båtfronten har leirskolen fire 18 fots plastbåter med motor, åtte robåter, i tillegg til en rekke kajakker og kanoer. Leirskolen som ble etablert i 1997, har fire lærere. I løpet av året er tusen elever innom her og får oppleve nordnorsk kystkultur i ei lita uke. De fleste kommer fra Tromsø, Lenvik og Harstad.
Selv om Grøtavær er et værhardt sted, spesielt på nordvesten, så er området godt egnet for båtliv med sin skjærgård rett utenfor som har skjermede, små sund.
– Dessuten er jo været en del av opplevelsen, påpeker rektoren.
Fisket sto sterkest
– Enhver leirskole tar utgangspunkt i det miljøet den befinner seg i. Dette er en kyst-leirskole med tilgang til et autentisk bryggemiljø. Den eldste brygga som du ser der borte, ble oppført i 1880. Mens denne største kom til omkring 1920, forteller Berg.
Han peker, forklarer og viser rundt i bryggelokalet som står her med hall, egnebu og fiskekar. Her får elevene ta inn fisken de får, slik det ble gjort den gang da det var stordrift. Øverst på kaiområdet står fortsatt saltlageret, kullageret og trandamperiet. Det grønne bygget borti veien var smia.
– Her produsertes tørrfisk og saltfisk. Typisk for Grøtavær er at fisket sto sterkest i det vi nå i ettertid kaller for fisker-bonde samfunnet. I motsetning til andre steder der gårdsdriften utgjorde mesteparten av næringsgrunnlaget. Her har vi en av de lengste naustrekkene i Nord-Norge, med flere fembøringsnaust som siden ble til redskapsnaust da skøytene gjorde sitt inntog. Vi ser store naust og små fjøs, det taler sitt tydelige språk, fastslår Berg som føler han har begge beina godt plantet i kystkulturen tross i at han er oppvokst i Harstad by.
Farfar kunne formidle
– Jeg har aner blant annet på yttersia av Andøya. Som lærer er min farfar mitt største forbilde når det gjelder kunsten å formidle. Jeg opplever at skolen ikke har vært flinke nok på dette området, der lærerne er blitt en slags «service-arbeidere».
Det gleder han stort å få tilby leirskoleelevene å få føle vær og vind og sjøsprøyt på kroppen, få prøve krefter med havet, og ikke minst trekke inn lukta av tjære fra farfars tid. Dette kan bli et minne for livet for mange unge mennesker.
– Om vi tenker oss at den nye firroringen får en levealder på 20 år, det vil den jo minst få, så vil det si at mellom tjue og tretti tusen 13-14 åringer får ta den i bruk! Og nå er det vedtatt i opplæringsloven at alle kommuner i landet plikter å tilby elevene sine et leirskole-opphold. Altså blir dette en obligatorisk del av undervisningen fra høsten 2019. Grøtavær leirskole får 20 prosents økning i elevbesøket som følge av denne lovendringen, sier Berg som også sitter i styret for Norsk Leirskoleforening.
Foto firroring: Arne-Terje Sæther
Tekst: Liv Karin Edvardsen