– Vinnerne av EUs kulturminnepris/Europa Nostra Awards, Europas høyest rangerte pris innenfor området, ble i aften behørlig feiret under en stor tilstelning i St Mikaelkirken i Turku (Åbo), Finland. Plácido Domingo, President i Europa Nostra, Europas ledende kulturminneorganisasjon, og Tibor Navracsics, EU-kommissær for utdannelse, kultur, ungdom og sport, var vertskap under den europeiske pristildelingsseremonien. De offentliggjorde og tildelte 7 Grand Prix-priser samt publikumsprisen blant de 29 prosjektene som hadde blitt tildelt en pris i år.
(pressemelding)
De 7 Grand Prix vinnerne, valgt av en uavhengig jury av eksperter og berettiget til å motta 10.000 Euro hver, er som følger:
Klasse Bevaring:
Et barokke bygningskompleks med haver i Kuks, Hradec Králové Region, Tjekkia
Kongevegen over Filefjell, Norge
Kulturpaleet i Plaj, Transylvania, Romania
Taket over ruinene av St. Juanklosteret i Burgos, Spania
Klasse Forskning
Bevarings og forskningsprosjektet Bosch, ‘s-Hertogenbosch, Holland
Klasse Særlige tjenester
Ferdinand Meder, Zagreb, Kroatia
Klasse Utdannelse, læring og bevisstgjøring
Senteret for visuell kunst og forskning, Nicosia, Kypros
Publikumsprisen som ble valgt for sjette gang gikk til Zoltán Kallós, som har brukt 70 år av sitt liv til å samle inn musikk, dans, historier og håndverk fra ungarske, rumenske, saksiske og roma samfunn i Transylvania, Romania. Det er første gang at en nominasjon i klassen Særlige tjenester har oppnådd det høyeste antall stemmer. Over 11.500 personer stemte på sine favoritt prosjekter on line i regi av Europa Nostra.
Under seremonien ble EUs kulturminnepris/Europa Nostra Awards tildelt de 29 vinnerne fra 18 land som deltar i EUs program «Creative Europa». I tillegg mottok to eksemplariske prosjekter fra henholdsvis Sveits og Tyrkia, som ikke deltar i dette programmet, hver sin Europa Nostra Award.
«Det har vært et stort privilegium og møte og gjøre ære på alle prisvinnerne i den vakre historiske byen Turku i anledning Finlands hundreårsjubileum som selvstendig stat. Hver prisvinner er et lysende eksempel for alle oss som arbeider for å ta vare på vår felles kulturarv. Vår pristildelings-seremoni og kongressen i Turku var også en første klasses anledning for å mobilisere våre prisvinnere, medlemmer og partnere til å aktivt bidra til «Det europeiske kulturminnerår i 2018». Vi må ikke miste denne historiske anledning til å plassere vår felles kulturarv der den hører hjemme – i hjerte av det europeiske prosjektet som vi må revitalisere!» uttrykte Plácido Domingo, den kjente operasanger og President i Europa Nostra.
«Nok en gang feirer EUs kulturminnepris/Europa Nostra Awards ferdighetene til de beste håndverkere og fagfolk, de frivilliges endeløse innsats og det engasjerte arbeidet til folk i undervisning, som alle bidrar til at vår kulturarv kan nytes i dag og er sikret for fremtidige generasjoner. Kulturminnene er en av Europas viktigste ressurser. Verdien er ikke bare symbolsk – den har også positive virkning på vår livskvalitet, vår økonomi og vårt samfunn. Jeg er meget glad for at 2018 vil bli «Det europeiske kulturminneår». Det gir en flott anledning for EUs innbyggere fra alle deler av samfunnet til å bli kjent med verdien av vår feller kulturarv, risikoen knyttet til disse kulturminnene og mulighetene kulturarven kan bidra med for å skape sosial samhørighet og bygge fremtidens samfunn,» sa Tibor Navracsics, EU-kommissær for utdannelse, kultur, ungdom og sport.
Pristildelingsseremonien fant sted i Turku i nærvær av ca. 1200 mennesker som også omfattet fagfolk innenfor bevaring av kulturminner fra hele Europa, frivillige og andre med interesse for kulturminnefeltet. Det var også til stede ledere fra EU-institusjoner, medlemsland og Finland.
Pristildelingsseremonien var det siste offentlige arrangementet under Den europeiske kulturminnekongressen. Kongressen hadde deltagelse fra hundrevis av europeiske kulturminneengasjerte mennesker i Turku i dagene 11-15 mai. Kongressen ble arrangert av Europa Nostra og den lokale organisasjonen Europa Nostra Finland støttet av byen Turku, og mange offentlige og private organisasjoner i Finland and andre europeiske land samt EU gjennom programmet «Creative Europe».
I 2018 vil EUs kulturminnepris/Europa Nostra Awards bli brukt som et helt sentralt instrument for å fremmede de viktigste målene og budskapene for Det europeiske kulturminneår. Invitasjonen til å delta i 2018, i en tilpasset utgave av Priskonkurransen, vil bli offentligjort 1. juni 2017 på Priskonkurransens hjemmeside.
Kongevegen over Filefjell
Kongevegen over Filefjell går frå det tronge og dramatiske fjordlandskapet inst i Sognefjorden via det fantastiske høgfjellet på Filefjell og ned til innlandsbygdene i Valdres. Undervegs får dei besøkande ei rekkje unike vandre- og kulturopplevingar. Den 100 kilometer lange strekninga er ein del av Den Bergenske Kongeveg, den første køyrevegen mellom Aust- og Vestlandet, og vart laga for hest og kjerre på slutten av 1700-talet. I seinare år har store deler av vegen vorte lagd om eller grodd att og gått ut av bruk. I 2009 starta Statens vegvesen og fleire samarbeidspartar eit formelt prosjekt for å reetablere og revitalisere denne viktige vegstrekninga som ein kulturhistorisk vandreveg.
«Dette kombinerte kultur- og landskapsprosjektet er av høgaste kvalitet og har hatt eit stort fokus på best mulig praksis i gjennomføringa», sa juryen. Prosjektet var basert på forsking og grundige forundersøkingar, noko ein kan sjå att i dei minste detaljar. Til dømes vart spikrane i brukonstruksjonane nøyaktige kopiar av spikrar funne langs kongevegen.
Sherpaane i Nepal er kjende for å vere spesielt dyktige til å tørrmure med stein, eit handverk som i stor grad er borte i Norge i dag. Dei vart difor hyra inn til å utføre mykje av restaureringsarbeidet. For å sikre at kunnskapen for framtida også skulle verte forankra i lokalsamfunnet, heldt prosjektet fleire veghistoriske tørrmuringskurs, der deltakarane mellom anna fekk arbeide saman med sherpaane. To tyske Wandergessellen (omreisande, tradisjonelle handverkarar) hjelpte til med bygginga av dei historiske bruene. Prosjektet har dermed opna for dialog og utveksling av kunnskap over kontinent.
«Ved å invitere dyktige handverkarar frå Nepal og Tyskland inn i prosjektet, har kontakten mellom desse ekspertane og Norge vorte etablert, og dermed har tradisjonelle handverk og teknikkar kome fram att og vorte delt på ein naturleg måte», understreka juryen. Prosjektet er eit framifrå døme på korleis ein kan utveksle kunnskap mellom regionar og korleis bringe saman ulike interessentar frå eit større nettverk.
Juryen legg vekt på viktigheita av at «dette er gjenopplivinga av ei historisk rute og dei gløymde spora undervegs. Det er ikkje eit nybygg, men ei revitalisering av eit kulturminne som er nært knytt opp mot stadar og folk undervegs, noko som igjen styrkjer den lokale økonomien og motiverer lokalsamfunnet til å sette pris på og ta vare på kulturarven deira».