Litt hjelp til å endre vaner, eller uvaner er ofte god hjelp, særlig når du ønsker en forandring, men ikke helt får det til å skape endringen for egen maskin. Å endre vaner er vanskelig, svært vanskelig, så vanskelig at det finnes en stor mengde psykologisk litteratur på emnet. Matvaner er ikke noe unntak. Endring av matatferd er komplekst og utfordrende, men nødvendig.
Av Einar Risvik, Norsk Smaksskule / NOFIMA
Merkelig nok er det stor enighet i forskningslitteraturen om at matvaner og matpreferanser ikke er nedarvet, men at det er tillært etter fødsel. Det vil si med ett unntak, preferansen for søtt, den er genetisk nedarvet. Resten er et resultat av kultur og miljø. Psykologer, nevroforskere, antropologer, biologer, sensorikere og ernæringsforskere er enige om at vår appetitt for bestemte matvarer er lært atferd.
I praksis betyr dette at når vi ser at matrelatert sykdommer som fedme, diabetes, kreft, hjerte kar lidelser og tarmsykdommer er størstedelen av helsebudsjettet i hele verden så må vi se til matkultur, matvaner og måltidsopplevelse for å få inspirasjon til hvordan vi kan skape endring i matatferd.
Nudging er det engelske ordet som har slått rot, for å beskrive hvordan man kan tilrettelegge en situasjon slik at det letteste valget blir det ønskelige. Eksempler på hvordan situasjoner kan tilrettelegges for det vi kaller «feil valg» er lett å finne. Mest opplagt er godteri plassert i øyenhøyde for små barn, rett ved kassen i matbutikken. Tilsvarende har vi i Nofima sett at hvis man setter en fristende salat først på disken når man skal forsyne seg til lunsj, før kjøtt/fisk og med pasta/poteter/ris til sist, så forsyner de fleste seg med en tallerken som er riktigere sammensatt en hvis rekkefølgen er motsatt. Betingelsen er at maten ser god ut. Og her kommer mitt lille innspill til hvordan matkultur kan bidra i riktig retning.
Matkultur er trendy for øyeblikket. Vi har vært gjennom noen tiår hvor vi ønsket å ta avstand fra vår historiske matkultur fordi maten og rettene ble oppfattet som å være et fattigdomsstempel. Istedenfor omfavnet vi importert mat og hurtigmat. Gjennom de siste ti årene har det imidlertid skjedd en dramatisk forandring. Vi har forstått at de rike matkulturene for eksempel Italia, Frankrike, India og Kina har alle vært gjennom en periode hvor gamle matretter har blir transformert til matskatter man nå er stolte over. Hva er vel pizza annet enn en restelefse og hva er confit de cannard annet en hermetikk på glass? Vi er midt i denne prosessen hvor vi allerede har gjenoppdaget norsk kulturmelk, norske rotgrønnsaker, norsk fisk, norske grovbrød og byggryn, for å nevne noe. Felles for disse er at de er mye bedre valg helsemessig sett, enn pasta, pizza og pommes frites.
Matkultur handler om å fortelle en historie, la seg friste og så oppleve gleden av gode smaker og gleden ved et måltid sammen med andre. Matkultur er å ta vare på det beste i historien vår og la det blomstre i en ny setting. Det er bred enighet om at inntaket av rotgrønnsaker er for lavt. Vi har tradisjoner for å spise ganske mye og vi har rotgrønnsaker i stor genetisk variasjon. Bare av pepperrot er det mer enn 400 varianter i Norden. Men vi har glemt litt hvordan man lager den beste maten av all denne overfloden. Kreativiteten er på gang og nå kan man få byggryn på de beste restaurantene i Norden. Dette er også et nudge, for å være et forbilde eller å gi noe status er å skyve det lengre fram i køen. Når norske grovbrød er på sitt beste er de ikke bare en god smaksopplevelse, de gjør godt og det varer lenge. Samtidig vet vi at vi spiser mer av kornet, så det er god bærekraft og fordi vi har dyrket kornet selv så er det kortreist og det er brukt mindre sprøytemidler. Mat fra norsk natur og med norske tradisjoner er bærekraftig, miljøvennlig og helseriktig. Og med lokal verdiskaping blir budskapet et nudge som stimulerer til riktigere matatferd.
Vel bekomme!