Devoldfabrikken og Devold Tekniske Museum er tildelt kvalitetsmerket Olavsrosa for bevaring og formidling av verdifull tekstilindustrihistorie med stor tidsdybde. Devolds historie går tilbake til 1853, da Ole Andreas Devold startet egen tekstilfabrikk i Ålesund. Tekst og bilde: Reidar Stangenes
SULA: – Vi mottok en spennende søknad fra Devold, og jeg måtte studere historien. Virksomheten er fantastisk. Devold har hele tiden vært i front, ikke bare som arbeidsplass, men som samfunnsbygger, slik leder av fagrådet i Norsk Kulturarv, Jens Peter Ringstad, innledet. – Det har vært spesielt fascinerende å se hvor tidlig Devold var ute med tanke på de mest moderne oppfinnelser, fortsatte Ringstad. I 1882 bygde han landets første kraftstasjon for elektrisk strøm. Året etter, i 1883, lyste den «moderne glødelampe» for arbeiderne i Devold-fabrikken, bare fire år etter at den var oppfunnet av Thomas A. Edison. I 1892 – året etter at Graham Bell sto for en av tidenes store oppfinnelser, telefonen, hadde Devold telefonforbindelse mellom produksjonen i Langevåg og kontorene i Ålesund. Det er flott å se at tradisjonen blir ført videre, og hvordan det gamle fabrikkanlegget blir tatt vare på. Her er mye å være imponert over. Dette er en kandidat som vi uten tvil ble positivt innstilt til, sa Ringstad.
– Da vi kom her i 1988, var håpet å drive produksjonen videre, sa Egil Flakk. Målet var med andre ord å berge en norsk tekstilfabrikk. Og selv om Devold var et godt merkenavn, ett av de beste, var det ikke mulig å konkurrere med import fra land med lavere kostnader. Konkursen i 2002 omtales fremdeles med et tungt hjerte, innrømte sønnen Knut. I dag er mellom 200 og 300 arbeidere i sving i fabrikken i Litauen. Dette sammen med andre virksomheter er avgjørende for den satsingen vi i dag er vitne til i Langevåg. Olavsrosa er et synlig bevis for at denne satsingen har vært riktig i et kulturhistorisk perspektiv, avsluttet far og sønn i sin takketale.
Ordfører Jim Arve Røssevold startet med å gratulere familien Flakk og alle andre involverte. I sin hilsen fra kommunen kom han særlig inn på Devoldfabrikkens historiske betydning for utviklingen av Langevågen. De fleste som bor her, har familiemedlemmer som har arbeidet ved fabrikken. Her har sønner og døtre fulgt i foreldre og besteforeldre sine fotspor. Devoldfabrikken tilførte bygda velstand og verdiskaping, kultur og trygghet. Devold skapte og definerte Langevågen som tettsted.
Tida med over 800 ansatte og Devold som viktig aktør innen sosial utvikling er nok forbi, men likevel spiller Devoldfabrikken en viktig rolle i Langevågen, en rolle som skaper ringer i vannet. Det å ta noe i bruk er ofte beste måten å bevare ting på. Måten eierne av Devold har klart å utvikle Devoldfabrikken til igjen å bli en sentral aktør i bygda og kommunen vår, står det respekt av. Tildelinga er også en oppmerksomhet til alle de som i generasjoner hadde sitt virke her på fabrikken. Devold er i dag et kultursted, en historieforteller, en møteplass i tillegg til å være arbeidsplass for mange, sa ordføreren.
Islender og Blaatrøie
Devold hadde skaffet seg det siste innen mekanisk utstyr og kom raskt i gang med produksjon av blant annet strikkede luer, skjerf, votter og undertøy. Under oppstarten var «rødhua» et viktig produkt for Devold, men det gikk ikke lenge før bedriften også produserte arbeidsklær. Det første plagget innen arbeidstøy var en grov trøye som senere ble kjent under navnet «Islenderen». I 1866 utviklet Devold sitt mest berømte plagg – «Blaatrøie». Den ble et banebrytende plagg som fikk stor betydning for den videre veksten til Devold. Blaatrøie ble opprinnelig laget for sjøfolk, men ble også et populært fritidsantrekk. I dag har Islenderen og Blaatrøie vært kjente merkevarer i snart 150 år.
I 1870-årene produserte Devold de fleste typer tekstiler av ull innen veving og strikking, og stadig nye produkter ble utviklet og markedstilpasset. Devold hadde selv kontroll med hele produksjonsprosessen, fra innkjøp av råmateriale (uvasket ull) til klærne ble levert til forbrukerne. De slitesterke plaggene fra O. A. Devold ble i løpet av kort tid svært populære, og de viktigste kundene var fiskere og andre arbeidere langs den barske norskekysten. Ole Andreas var en visjonær og kunnskapsrik mann. Han skjønte tidlig at kvalitet og nytenkning var viktig for at bedriften skulle lykkes. I 1868 flyttet han produksjonen til Langevåg, der alt lå til rette for å starte egen strømproduksjon.
En historisk vandring i en levende nåtid
Med utgangspunkt i Devoldfabrikkens eget museum fikk de frammøtte en omvisning i hele anlegget. Det hele startet med en historisk innføring av Ole Andreas Devold, oldebarn til grunnleggeren. – Her er det vektlagt at det skal være et levende museum, og det er ikke sjelden jeg demonstrerer maskinene på omvisninger. Alt for å vise at ull er det åttende underverk, fortalte Devold, som selv har var ansatt ved fabrikken i 46 år. Devold museum feirer historien til Norges eldste strikkevareprodusent. Her kan du utforske 162 års stolt kulturarv og de mange innholdsrike kapitlene i Devolds fargerike historie.
Rundturen gjennom anlegget ble en spennende veksling mellom høyst levende kultur og fabrikkens historie. Vi startet i Inger K. Giskeødegård sitt atelier, gikk videre til den gamle kraftstasjonen, så Devoldbanen som skal bli Nordens største modelltogbane, og videre til glassblåser Cornelia Skuggen. Den gang produksjonen gikk for fullt, var det mellom 40 og 50 håndverkere ved Devold. I dag er det bare smed Odd Harald Nilsen, som er nabo til glassblåser Cornelia, som representerer de tradisjonelle håndverkene. Alle omtaler de besøkende som sine gjester, ikke kunder, og her føler en gjest seg velkommen. Der ikke billedkunstner, glassblåser eller smed fortalte om sin virksomhet, ble kunnskap om fabrikken og byggenes historie formidlet i hovedsak av Egil og Knut Flakk.
Det er imidlertid en aktiv varehandel som legger beslag på det største arealet. Ved Devoldfabrikken er flere Outletbutikker samlet, og kjennetegnet for disse er at de selger fjorårets kolleksjon og vareprøver fra årets kolleksjon til sterkt reduserte priser.
En nytenkende og handlekraftig forretningsmann
På slutten av 1800-tallet hadde Devold et omfattende salgsapparat, med flere omreisende selgere og agenter i de største byene. Sverige hadde vært et viktig marked helt fra starten av, men i 1897 gjorde de svenske styresmaktene slutt på tollfriheten for import fra Norge. Devold måtte satse på andre markeder, og ved århundreskiftet eksporterte fabrikken ullklær til Island, Færøyene og de nordiske landene. Russland ble et viktig marked, men handelen strakte seg også helt til Sør-Afrika. Fra 1911 ble 
dampskipet «Thorolf» brukt som salgsbåt langs norskekysten, kysten av Sverige og helt til Murmansk. Det viktigste eksportproduktet var den varme og hendige Blaatrøia. I dag ligger dampskipet «Thorolf» ved kai utenfor den nyoppussede Kølbua, og her endte dagens omvisning i det historiske industrianlegget.
Et annet industrieventyr
Denne fortellingen starter med Spjelkavik Barnevognfabrikk, som ble grunnlagt av Knut Stafset i 1933. Noe eventyr var det imidlertid ikke fra starten. Da grunnleggere gikk bort i 1956, hadde selskapet bare fem ansatte og en gjeld som oversteg årlig omsetning. Knut Stafset var svigerfar til Egil Flakk og bestefar til dagens eier av Devoldfabrikken, Knut Flakk. Under ledelse av Egil og Bodil Flakk vokste virksomheten med blant annet produksjonen av hardware for det nye H-vindu-systemet, som viste seg å bli en stor suksess. Produkter har blitt utviklet og bedrifter har skiftet navn, men i familien Flakk er de bevisste på at det hele startet med Spjelkavik Barnevognfabrikk i 1933. Egil Flakk overtok tekstilbedriften Devold i 1988 og ledet utviklingen av nye materialer, produkter og bedrifter som Devold AMT og Hexagon Composites. Gjennom Flakkgruppen har han etablert og investert i næringsvirksomhet som spenner fra energivindmølleindustri til reiseliv. Uten dette eventyret er det ikke sikkert det ville vært noen aktivitet i lokalene i Langevåg. Kongen utnevnte i 2011 Flakk til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk næringsliv.»
Vil du bli medlem i Norsk Kulturarv? Meld deg inn her eller send KULTURARV til 2090 på sms.