UTTAKLEIV GRENDELAG, Vestvågøy i Lofoten, blir tildelt Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2019. Uttakleiv representerar den viktige kystkulturen og fiskarbondens landskap, der det ligg mellom høge fjell, nordvendt og heilt ope ut mot storhavet. Dette sanddynelandskapet med strandenger omkransa av kulturenger, artsrike beitelier og bratte fjell, har vore heimstaden for menneske lenge.

Uttakleiv Grendelag har over tid gjort ein svært viktig og ekstraordinær innsats for bevaring av eit sårbart og artsrikt kulturlandskap. Samtidig er det gjennomført nødvendige tiltak for bevaring av kulturverdiar og tilrettelegging for ferdsel og opplevelsar i dette unike kulturlandskapet.

 

Tre av gardane er i aktiv drift, med til saman 270 vinterfora sau, 10 mjølkekyr og 40 øvrige storfe. 

Dei aktive bøndene med sin husdyrproduksjon og beiting, er avgjerande for å kunna satse slik grendelaget har gjort.

Beitinga er vesentleg for å halde landskapet ope.

Den sikrar heilheit og mangfald i landskapet via bærekraftig skjøtsel.

I tillegg er den ein del av det biologiske kretsløpet, bidreg til og er grunnlag for naturmangfald, og er eit godt klimatiltak.   

 

Det har vore busetting på Uttakleiv sidan steinaldaren, og fleire  gravfelt fortel om ei norrøn busetting frå jernaldaren. Det har vore sau på Uttakleiv også for 1500 år sidan, og beitedrift gjennom århundrer har satt sit preg på stedet.

 

Ei bærekraftig utvikling av kulturlandskapet, krever forebyggande tiltak mot slitasje og forsøpling. Dette har Uttakleiv Grendelag tatt på alvor. Det er gjennomført erosjonssikringstiltak, etablert

parkering og teltplass, satt opp avfallsstasjonar og tømmeplass for toalett og bobilar.

Uttakleiv er eit populært utfartssted både for fastbuande og turistar frå inn- og utland. Årleg besøker 200 000 gjestar stedet.

Dette kulturlandskapet har stor interesse for reiselivet. Uttakleiv er i Masterplan for reiselivet i Lofoten, valgt ut som 1 av 10 viktige naturområde for rekreasjon og opplevelsar.

 

BAKGRUNN

Fylkesmennenes landbruksavdelingar, bondeorganisasjonane og andre er forslagsstillarar til kandidatar til Den Nasjonale Kulturlandskapsprisen.

Kandidtatane blir vurderte etter følgjande kriterier:

Det skal vera gjort ein ekstra innsats for kulturlandskapet

Det skal bidra til heilheit og mangfald i/for kulturlandskapet

Det skal bevare og synleggjera kulturlandskapet

Det skal vera knytta til bærekraftig skjøtsel, aktivt landbruk og moderne drift av kulturlandskapet

Det skal auke tilgjengelegheita for allmennheita til kulturlandskapet

Det skal ha en læringseffekt om kulturlandskapet

Det skal forankre norsk kulturarv i kulturlandskapet

Det skal visast samanheng mellom natur og bygningar i kulturlandskapet

Det skal visast samanheng mellom kulturlandskap og verdiskaping

 

Hensikten med å dele ut ein årleg nasjonal kulturlandskapspris er å –

 

Bevisstgjera allmennheita på utfordringar i forhald til kulturlandskapsverdiar

Auke kunnskapsnivået om kulturlandskapet

Bevisstgjera miljøverdiane i kulturlandskapet

Stimulere til å ta vare på og utvikle kulturlandskapet gjennom gode eksempel

 

Prisen er tidlegare tildelt:

2007 – Hjartdal kommune, Telemark og ordførar Olav Tho

2008 – Herand Bygdelag i Jondal kommune, Hordaland

2009 – Nordherad-prosjektet i Vågå kommune, Oppland

2010 – Vegaøyans Venner

2011 – Maridalens Venner

2012 – Historiske hager ved Marianne Olssøn og Ingeborg Sørheim, Ringsaker

2013 – Hauan Gard, Re kommune

2014 – Storfjordens Venner, Møre og Romsdal

2015 – Fruktbygda SA, Gvarv i Telemark

2016 – Ikkje utdelt pris

2017 – Bøndene på Kvitsøy

2018 – Torhild Langklopp og Roar Svenning – Troningen gård på Stokkøya i Åfjord kommune, Trøndelag

 

Jury for årets pris er:

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad – Juryleiar

Lars Petter Bartnes, leiar i Norges Bondelag

Kjersti Hoff, leiar i Norsk bonde- og småbrukarlag

Jørn Rolfsen, administrerande direktør i Landbruksdirektoratet

Hanna Geiran, riksantikvar

Kirsti Kolle Grøndahl, styreleiar i Stiftelsen Norsk Kulturarv

 

 

Prisen består av eit grafisk blad utført i tresnitt av Hans Normann Dahl samt 50 000,- kroner bevilga av Landbruks- og matdepartementet.