Fortidsminneforeningen får til sammen 41 millioner kroner over fem år - 8,2 millioner kroner i året - til bevaring av gamle bygninger og kulturminner over hele landet. Gaven er den største enkelttildelingen noen sinne fra Sparebankstiftelsen DNB, og gis til et felt hvor behovet for tilskudd er betydelig.
Fortidsminneforeningen starter i 2016 opp programmet «Kulturminner for alle». Gjennom fem år skal prosjektet gi støtte til istandsetting av fellesskapets bygninger og anlegg – som igjen skal brukes til formål som kommer barn og unge til gode. Bidraget fra Sparebankstiftelsen DNB vil gå til materialer til istandsettingen, i tillegg skal prosjektet bidra til opplæring i tradisjonshåndverk.
– Pengene fra Sparebankstiftelsen DNB kommer svært godt med. Behovet for mer penger til dette feltet er betydelig større enn de offentlige tilskuddene som finnes, sier Ola Harald Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen.
Stortinget har vedtatt et nasjonalt mål om at årlig tap av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige 0,5 prosent frem mot 2020 (Meld. St. 35, 2013). Men det reelle tapet er langt høyere, ifølge Fortidsminneforeningen. Eksempelvis har Sola kommune mistet 50 prosent av sine bygningene fra før 1900 i løpet av tretti år. Tapet er høyest for ikke-fredede kulturminner, og raskest forsvinner kulturminner etter landbruk, fiske, seterbruk og småproduksjon.
– Feltet kulturminner og tradisjonshåndverk er stort og omfattende, og det er flere områder hvor eksisterende tilskuddsordninger ikke strekker til. Det betyr at store deler av vår historie og av lokal identitet er i ferd med å gå tapt, sier Fjeldheim.
– Setra som gror ned. Turhytta som fortsatt brukes, men som forfaller. Sjøboden, den gamle steinbrua på turvegen som har grodd igjen. Husmannsplassen hvor skolebarn kunne få lære om lokalhistorien. Dette er bygninger og anlegg som er en viktig del av vår felles kulturarv, men som sakte er på veg ut av bruk og på vei til å forsvinne. Nå er det håp for disse, sier Fjeldheim.
Glemte håndverkstradisjoner
Fortidsminneforeningen er også bekymret for at kunnskapen og kompetansen innenfor tradisjonelle håndverk og håndverks-teknikker forsvinner. Derfor skal prosjektet bidra til rekruttering innenfor håndverksfagene, og særlig tradisjonshåndverk.
– Vi deler bekymringen til Fortidsminneforeningen. Kunnskapen og kompetansen med ulike håndverkstradisjoner er en del av vår kulturarv, i tillegg er den nødvendig for å bevare viktige kulturminner, sier Birthe M. Selvaag, gaverådgiver i Sparebankstiftelsen DNB. Hun har jobbet med rammene til prosjektet sammen med Fortidsminneforeningen og eksperter innen bevaring av kulturminner.
En egen gruppe håndverkere som kan bistå med kurs og opplæring skal knyttes til prosjektet. Videregående skoler med yrkesfaglinjer vil få tilbud om en opplevelsesdag hvor elevene får innblikk i tradisjonshåndverkene, og det vil bli arrangert et årlig arbeidsseminar for ungdommer hvor de får erfaring med tradisjonelle bygghåndverk.
Vinn-vinn-tiltak
Ivaretakelse og formidling av kulturminner er en av de prioriterte områdene til Sparebankstiftelsen DNB. Gjennom de siste 13 årene har stiftelsen bidratt med tilsammen nesten 300 millioner kroner, i form av 542 tildelinger, til formålet ‘Kulturminner og historie’.
– Feltet kulturminner og tradisjonshåndverk er et område hvor vårt bidrag virkelig kan gjøre en forskjell. Prosjektet, som nå får en rekordtildeling, kombinerer våre mål om å bidra til istandsetting av kulturminner og overføring av kunnskap innen tradisjonshåndverk til nye generasjoner, samtidig som det endelige resultatet skal komme barn og unge til gode. Dette er vinn-vinn-tiltak som vi liker veldig godt, sier Birthe M. Selvaag i Sparebankstiftelsen DNB.
Kilde: Fortidsminneforeningen