Hjem / Vern og verdier

Vern og verdier

Del
Kulturminner reddes ikke lenger av paragrafer. Det er det motivasjonen som kommer gjennom gode råd og en løsningsorientert forvaltning som gjør.

Av Simen Bjørgen, Direktør i Kulturminnefondet

Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og å skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med praktisk kulturminnevern. Det nære samarbeidet med eierne av kulturminner, er Kulturminnefondets aller viktigste strategi.

Erfaringen vi har gjort oss etter å ha vært en del av flere tusen prosjekter over hele landet, er at vern og bruk må gå hånd i hånd. Eierne må bli sett og hørt, og må føle at de betyr noe. På denne måten blir flere kulturminner tatt vare på, ikke bare for å berges, men også for å brukes inn i framtida.

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da jobben med restaurering startet, uten bruk. Et kulturminne i bruk er mer nyttig i samfunnet enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en nytte i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst til den private eieren, som har et bedre grunnlag for å ta vare på kulturminnet, men det er også til nytte for besøkende eller de som liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Bevaringen av kulturminner er også viktig for lokalsamfunns historie og framtid. Restaureringen gir store virkninger lokalt da det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører det til økt aktivitet hos andre leverandører, som regnskapsførere, bensinstasjoner og butikker. Det tradisjonelle håndverket gir lengre levetid for verneverdige kulturminner, og dermed bedre kulturminnevern.

I de ferdige prosjektene Kulturminnefondet har vært inne i, er det regnskapsført nær 900.000 timer med dugnad blant eiere og andre frivillige ildsjeler. Dugnad føles meningsfylt og gir et sterkere eierskap til kulturminner. Samhold og sosial tilknytning øker kunnskapen om de lokale kulturskattene, og er positivt for folkehelsen. Godt kulturminnevern kan også være godt menneskevern.

Den økonomiske rammen som årlig bevilges over statsbudsjettet til bevaring av privateide kulturminner, har de siste årene fått en historisk økning. Men, penger alene er ikke nok. Eierne av kulturminner må være motiverte og interesserte i å ta tak i de store oppgavene som kommer med å holde kulturminnene i stand.

Kulturminnefondet skal se fornuftige løsninger gjennom hele prosessen med å redde kulturminner. Ofte kommer vi i samtale med eierne i det avgjørende øyeblikket der det står om å sette i stand kulturminnet, eller la det forfalle. Og da er det gode råd som skaper motivasjon og engasjement for eieren. Pengene som kommer med tilskuddet hjelper også, men det er avgjørende at eieren vlir sett og hørt, og får tro på at sitt kulturminne er viktig og lar seg redde.

Derfor er det viktig at Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for eierne. Vår støtte utløser en innsats verdt tre og en halv gang så mye som vi gir, på grunn av dugnad og private midler som eieren går inn med.

Det er også spennende å se at de aller fleste kulturminner som bli satt i stand, endres fra å stå ubrukt, til å få helt nytt liv. På denne måten sikres også kulturminnet for fremtiden.
I 2018 kan vi bekrefte at interessen for å ta vare på kulturminner er veldig stor. Vi har aldri behandlet flere søknader, og vi har aldri fått så mange søknader av så god kvalitet. Eierne har blitt mer bevisst på at de sitter på et kulturminne og dermed kan søke Kulturminnefondet om økonomisk støtte til bevaring. Vi legger ned mye arbeid i å forenkle prosessen med å søke, og dermed ser flere eiere på arbeidet med søknaden som en oppgave det fint går an å løse.

Kulturminnefondet ser på de private eierne som viktigst for å bevare landets kulturminner. En forvaltning som ser på gode løsninger og søker dialog og samarbeid med eierne, redder i dag flere kulturminner enn noen gang.
 

Publisert 
Mandag, 28 mai, 2018
Les også 

Tatere. Romanifolk. Reisende. På Glomdalsmuseet viser de fram historien til denne folkegruppen i Norge, slik de levde før i tiden, da de reiste omkring med hest og vogn, sykkel, båt, bil og campingvogn. Når vi går inn i den store utstillingshallen kommer vi først til hjertet i utstillingen. Det som best viser det karakteristiske med taternes liv før i tiden. Reisen. På leirplassen er det slått opp et pyramidetelt, og utenfor teltet står primusen med en kaffekjel . Det er dekket opp for en hyggelig stund med en kaffetår, med kopper og asjetter på en duk. Bordet er en liten koffert. Bak teltet henger noen klær til tørk på en snor mellom to bjørketrær. Ved siden av teltet står reisekista, elle kaffekista som den også ble kalt. Den brukte de til å ta med seg tørrmat, kaffe, kaffekvern og sukker. En skinnskreppe ligger inntil teltduken, og den brukte de til å frakte sengetøyet. Fra sted til sted Slik reiste taterne fra sted til sted, spesielt om sommeren. Først med hest og vogn. De brukte også sykkel med vogn. Senere bil og campingvogn. Taterne langs kysten brukte båt.
Kulturarven nummer 84 er på veg ut i postkassen til våre medlemmer. Her er det mykje fint lesestoff
Følg oss gjerne i sosiale media. Vi ønsker også gjerne tips til interessante saker for våre medlemmer.
- Å vera målar er å jobbe med fargar, det som fargelegg og gjev ljos i livet til folk heile året. Yrket er så variert, du må kunne mykje forskjellig fordi det er ulike teknikkar du brukar kvar dag: sparkle, pusse, blande pigment, koke limfargar, marmorere, lakkere, male på mur, på tapet, vindauge, ute og inne, - ja dette er berre eksempel, seier lærling i mælarfaget, Lizzy Muzungu. (Foto: Bygg og bevar)