Hjem / Vern og verdier

Vern og verdier

Del
Kulturminner reddes ikke lenger av paragrafer. Det er det motivasjonen som kommer gjennom gode råd og en løsningsorientert forvaltning som gjør.

Av Simen Bjørgen, Direktør i Kulturminnefondet

Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og å skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med praktisk kulturminnevern. Det nære samarbeidet med eierne av kulturminner, er Kulturminnefondets aller viktigste strategi.

Erfaringen vi har gjort oss etter å ha vært en del av flere tusen prosjekter over hele landet, er at vern og bruk må gå hånd i hånd. Eierne må bli sett og hørt, og må føle at de betyr noe. På denne måten blir flere kulturminner tatt vare på, ikke bare for å berges, men også for å brukes inn i framtida.

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da jobben med restaurering startet, uten bruk. Et kulturminne i bruk er mer nyttig i samfunnet enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en nytte i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst til den private eieren, som har et bedre grunnlag for å ta vare på kulturminnet, men det er også til nytte for besøkende eller de som liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Bevaringen av kulturminner er også viktig for lokalsamfunns historie og framtid. Restaureringen gir store virkninger lokalt da det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører det til økt aktivitet hos andre leverandører, som regnskapsførere, bensinstasjoner og butikker. Det tradisjonelle håndverket gir lengre levetid for verneverdige kulturminner, og dermed bedre kulturminnevern.

I de ferdige prosjektene Kulturminnefondet har vært inne i, er det regnskapsført nær 900.000 timer med dugnad blant eiere og andre frivillige ildsjeler. Dugnad føles meningsfylt og gir et sterkere eierskap til kulturminner. Samhold og sosial tilknytning øker kunnskapen om de lokale kulturskattene, og er positivt for folkehelsen. Godt kulturminnevern kan også være godt menneskevern.

Den økonomiske rammen som årlig bevilges over statsbudsjettet til bevaring av privateide kulturminner, har de siste årene fått en historisk økning. Men, penger alene er ikke nok. Eierne av kulturminner må være motiverte og interesserte i å ta tak i de store oppgavene som kommer med å holde kulturminnene i stand.

Kulturminnefondet skal se fornuftige løsninger gjennom hele prosessen med å redde kulturminner. Ofte kommer vi i samtale med eierne i det avgjørende øyeblikket der det står om å sette i stand kulturminnet, eller la det forfalle. Og da er det gode råd som skaper motivasjon og engasjement for eieren. Pengene som kommer med tilskuddet hjelper også, men det er avgjørende at eieren vlir sett og hørt, og får tro på at sitt kulturminne er viktig og lar seg redde.

Derfor er det viktig at Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for eierne. Vår støtte utløser en innsats verdt tre og en halv gang så mye som vi gir, på grunn av dugnad og private midler som eieren går inn med.

Det er også spennende å se at de aller fleste kulturminner som bli satt i stand, endres fra å stå ubrukt, til å få helt nytt liv. På denne måten sikres også kulturminnet for fremtiden.
I 2018 kan vi bekrefte at interessen for å ta vare på kulturminner er veldig stor. Vi har aldri behandlet flere søknader, og vi har aldri fått så mange søknader av så god kvalitet. Eierne har blitt mer bevisst på at de sitter på et kulturminne og dermed kan søke Kulturminnefondet om økonomisk støtte til bevaring. Vi legger ned mye arbeid i å forenkle prosessen med å søke, og dermed ser flere eiere på arbeidet med søknaden som en oppgave det fint går an å løse.

Kulturminnefondet ser på de private eierne som viktigst for å bevare landets kulturminner. En forvaltning som ser på gode løsninger og søker dialog og samarbeid med eierne, redder i dag flere kulturminner enn noen gang.
 

Publisert 
Mandag, 28 mai, 2018
Les også 

Kulturmiljøet «Vesllie» med dei to setrene der må fredast av Riksantikvaren, før utvidinga av nasjonalparken på Dovrefjell på uforståeleg vis øydelgg viktige spor etter forferdane våre. Ei «kulturmiljøfredning» inneber fyrst og fremst at ein nyttar fredning som reiskap for å ta vare på den viktige samanhengen og heilheita i miljøet. Den omfattar berre uteareala og det utvendige av bygningane, ikkje det innvendige.
Innfører nå løpende søknadsfrist på alle sine støtteordninger til bevaring av kulturminner. Foto viser Reidunn og Tore Wigen som har fått støtte til restaurering av naust i Solvorn, Luster i Sogn og Fjordane. Med på bildet er også styreleder i Kulturminnefondet Helen Bjørnøy og direktør Simen Bjørgen.
Av Kirsti Kolle Grøndahl, Styreleder i Stiftelsen Norsk Kulturarv
Norsk Smaksskule lanserer nå et nytt kurskonsept for lærere og barnehagelærere. Her er det førstemann til mølla som gjelder. Vil du være en av de første til å prøve Norsk Smaksskule Volum 2?