Hjem / Vern og verdier

Vern og verdier

Del
Kulturminner reddes ikke lenger av paragrafer. Det er det motivasjonen som kommer gjennom gode råd og en løsningsorientert forvaltning som gjør.

Av Simen Bjørgen, Direktør i Kulturminnefondet

Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og å skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med praktisk kulturminnevern. Det nære samarbeidet med eierne av kulturminner, er Kulturminnefondets aller viktigste strategi.

Erfaringen vi har gjort oss etter å ha vært en del av flere tusen prosjekter over hele landet, er at vern og bruk må gå hånd i hånd. Eierne må bli sett og hørt, og må føle at de betyr noe. På denne måten blir flere kulturminner tatt vare på, ikke bare for å berges, men også for å brukes inn i framtida.

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da jobben med restaurering startet, uten bruk. Et kulturminne i bruk er mer nyttig i samfunnet enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en nytte i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst til den private eieren, som har et bedre grunnlag for å ta vare på kulturminnet, men det er også til nytte for besøkende eller de som liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Bevaringen av kulturminner er også viktig for lokalsamfunns historie og framtid. Restaureringen gir store virkninger lokalt da det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører det til økt aktivitet hos andre leverandører, som regnskapsførere, bensinstasjoner og butikker. Det tradisjonelle håndverket gir lengre levetid for verneverdige kulturminner, og dermed bedre kulturminnevern.

I de ferdige prosjektene Kulturminnefondet har vært inne i, er det regnskapsført nær 900.000 timer med dugnad blant eiere og andre frivillige ildsjeler. Dugnad føles meningsfylt og gir et sterkere eierskap til kulturminner. Samhold og sosial tilknytning øker kunnskapen om de lokale kulturskattene, og er positivt for folkehelsen. Godt kulturminnevern kan også være godt menneskevern.

Den økonomiske rammen som årlig bevilges over statsbudsjettet til bevaring av privateide kulturminner, har de siste årene fått en historisk økning. Men, penger alene er ikke nok. Eierne av kulturminner må være motiverte og interesserte i å ta tak i de store oppgavene som kommer med å holde kulturminnene i stand.

Kulturminnefondet skal se fornuftige løsninger gjennom hele prosessen med å redde kulturminner. Ofte kommer vi i samtale med eierne i det avgjørende øyeblikket der det står om å sette i stand kulturminnet, eller la det forfalle. Og da er det gode råd som skaper motivasjon og engasjement for eieren. Pengene som kommer med tilskuddet hjelper også, men det er avgjørende at eieren vlir sett og hørt, og får tro på at sitt kulturminne er viktig og lar seg redde.

Derfor er det viktig at Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for eierne. Vår støtte utløser en innsats verdt tre og en halv gang så mye som vi gir, på grunn av dugnad og private midler som eieren går inn med.

Det er også spennende å se at de aller fleste kulturminner som bli satt i stand, endres fra å stå ubrukt, til å få helt nytt liv. På denne måten sikres også kulturminnet for fremtiden.
I 2018 kan vi bekrefte at interessen for å ta vare på kulturminner er veldig stor. Vi har aldri behandlet flere søknader, og vi har aldri fått så mange søknader av så god kvalitet. Eierne har blitt mer bevisst på at de sitter på et kulturminne og dermed kan søke Kulturminnefondet om økonomisk støtte til bevaring. Vi legger ned mye arbeid i å forenkle prosessen med å søke, og dermed ser flere eiere på arbeidet med søknaden som en oppgave det fint går an å løse.

Kulturminnefondet ser på de private eierne som viktigst for å bevare landets kulturminner. En forvaltning som ser på gode løsninger og søker dialog og samarbeid med eierne, redder i dag flere kulturminner enn noen gang.
 

Publisert 
Mandag, 28 mai, 2018
Les også 

Kjenner du nokon som gjer ein stor innsats for kulturminne? Fram til 30. juni kan du foreslå dei som kandidatar til Riksantikvarens kulturminnepris 2020. (Prisen i fjor vart delt av Torbjørn Løland frå Hyllestad og Per Olav Mathiesen frå Rendalen. Dei fekk kulturminneprisen for sitt arbeid for kunnskap om arkeologiske kulturminne. To ulike områder i Noreg, og to verdige vinnarar. Bilete er frå ei synfaring i Stavanger domkyrkje, oktober 2019. Foto: Gunvor Haustveit, Riksantikvaren)
Vågåsommaren 1894 har vorte eit slagord i norsk kunst. I år blomstrar den som aldri før... .(Så mange som det gjekk an å sleppe inn da Vågåsommaren 2020 i Galleri Ullinsvin vart opna laurdag 20. juni. Utstillinga varar til og med 30. august. Foto: Ketil Sandviken.)
Neste år inkluderer Kulturminnefondet rullende kulturminner som veteranbiler og –busser i sin tilskuddsordning, til jubel fra Kulturvernforbundet. (Illustrasjonsfoto veteranbil og -buss. Foto: Nora Hansen/Kulturvernforbundet)
Liantunet med Inge Johnsen(t.v) i spissen blir en en del av Stiftelsen Norsk Kulturarvs næringsnettverk.