Hjem / Velkommen til lansering av nytt museumsbygg og tildeling av Olavsrosa til Vemork gamle kraftstasjon!

Velkommen til lansering av nytt museumsbygg og tildeling av Olavsrosa til Vemork gamle kraftstasjon!

Del
I forbindelse med overrekkelse av kvalitetsmerket Olavsrosa fra Norsk Kulturarv inviterer NIA til lansering av Tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork.

(Pressemelding fra Norsk indrustriarbeidermuseum)

Torsdag 28. mars presenterer vi endelig et helhetlig konsept for det nye sikrings- og museumsbygget.
Vi ønsker velkommen til Vemork torsdag 28. mars kl. 12.00
Det vil bli servert en enkel lunch.
Olavrosa overrekkes av Direktør i Norsk Kulturarv, Erik Lillebråten.
Direktør Runar Lia fra NIA, arkitektkontoret Point ved Barteld Burgerhoudt og arkeolog i Telemark Fylkeskommune, Line Grindkåsa vil
presentere det nye sikrings- og museumsbygget; Tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork.

Tungtvannskjelleren :
Høsten 2017 startet Norges første og Europas største industriarkeologiske utgraving.
Vemork kraftstasjon stod ferdig i 1911, og var dengang verdens største kraftverk.
Hydrogenfabrikken, også kjent som «Vannstoffen», ble bygget i 1928.
I 1977 flere år etter at produksjonen var avviklet, ble fabrikken sprengt og jevnet med jorden.
Kjelleren ble mest kjent da tungtvannsanlegget ble sprengt av norske sabotører under 2. verdenskrig for å hindre tyskerne tilgang på tungtvann til utvikling av en atombombe.
Vi vil presentere endelige tegninger som viser det nye byggets egenart og kvalitet, som både sikrings- og museumsbygg og som underbygger prosjektets visjon.
Nytt budsjett og fremdriftsplan blir også presentert.

Olavsrosa :
Kvalitetsmerket Olavsrosa tildeles opplevelser av særlig høy standard, både når det gjelder kulturhistorie og formidling.
I fagrådets anbefaling til styret Norsk Kulturarv står det:
Fagrådet i Norsk Kulturarv rår til at kvalitetsmerket Olavsrosa blir gitt til Vemork gamle kraftstasjon.
Vemork gamle kraftstasjon får kvalitetsmerket Olavsrosa for ivaretaking og formidling av eit svært viktig monument i norsk industrihistorie og nasjonsbygging.
 

Publisert 
Tirsdag, 26 mars, 2019
Les også 

Foto: Siv Beate Eggen
(Foto: Siv Beate Eggen) I mange tusen år har husdyra beitet i utmarksområdene våre. Denne høstingen av beiteressursene har foregått både i skog og fjellområder. Folk og buskap fulgte liene oppover fra garden til setra der gras ble forvandlet til melk og ost. Innmarka hjemme på garden fikk dermed stå i fred for dyremuler store deler av vekstsesongen og ble brukt til dyrking av korn, rotfrukter, vinterfôr og andre nyttevekster. Seterdrifta er skriftlig dokumentert i Gulatingslova i middelalderen, og man antar setring var vanlig lenge før loven om den ble nedtegnet.
Styre i Norsk Kulturarv vedtok forrige uke å halvere kontingenten for Olavsrose-innehavere og næringsmedlemmer i inneværende år. (Rudi gard er Olavsroseinnehaver)
Rydd et kulturminne tilbyr skoler, barnehager og idrettslag stipend på kr 4.000,- for å rydde og gjøre det tilgjengelig omkring et kulturminne i sitt nærmiljø. Formålet er at dette skal bygge bevissthet om lokale kulturminner og gjøre barn og unge stolte over sitt nærmiljø. I forbindelse med at skolene nå åpner igjen for fullt neste uke, lyser Norsk Kulturarv på nytt ut midler til å rydde kulturminner. Et av prosjektene tidligere aksjoner var å rydde rundt Dronning Sonja`s barndomshjem på Maihaugen (Foto: Camilla Damgård/Maihaugen)
Det er et stort behov for å åpne sløydsalene igjen. De har vært stengt i mange år, og sløydlærerne er pensjonister. (Det er helt avgjørende å kunne slipe verktøyet for en kunst og håndverkslære. Foto: Hjerleid)