Hjem / Uttale: Eiendomsskatt på verna og freda kulturminne

Uttale: Eiendomsskatt på verna og freda kulturminne

Del
Årsmøtet til Norsk Kulturarv vedtok ei uttale om eigedomsskatt på kulturminner i Norge. Uttala er oversendt alle politiske parti i Norge.

Eigarane av freda og verneverdige kulturminne tek på seg eit stort ansvar på vegne av og oppdrag frå fellesskapet. Riksantikvaren har i mange år oppmoda kommunar i heile landet til å ikkje eigedomsskattleggje freda hus. Det er imidlertid ikkje forankra i noko lovverk. Såkalla verneverdige bygningar, utan formelle vernevedtak hamnar ofte i ei gråsone i desse debattane. Det blir opplevd som urettferdig at alder på huset blir lagt til grunn, då alder på huset ikkje naudsynt vis er nokor god rettesnor.

I delar av Nord-Norge representerer gjenreisningshusa etter krigen ein viktig del av vår nasjonale historie. I innlandet kan vi finne laftahus datert mange hundre år attende, medan ein langs kysten har færre så gamle hus av naturlege, klimatiske årsaker.
Norsk Kulturarv har ikkje noko meining om det generelle eigedomsskattnivået i Norge, men vi finn det rimleg at eigarar av freda og verneverdige kulturminne får lette i eigedomsskatten.

Norsk Kulturarv registrerer at regjeringserklæringa til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre slår fast at partia ønskjer å styrkje kulturminnevernet i kommunane og fylkeskommunane. På vegne av eigarar av freda og verna kulturminne i Norge, ber vi derfor om at eigedomsskattlegging av freda og verneverdige hus blir lagt om. 

Framlegg:
1.
 Alle freda kulturminne må automatisk få fritak for eigedomsskatt.
2. Kulturminne som blir vurderte til å ha ein slik verneverdi at dei blir trekte inn i kommunen sin kulturminneplan, blir friteke frå krav om eigedomsskatt.

Publisert 
Fredag, 24 august, 2018
Les også 

Det starter før du blir født, sier vi i vår nye bok, som heter Kresne Barn. Egentlig er boka ikke kun om kresne barn, men mest om hva vi kan gjøre som kultur for å unngå at vi får for mange barn som er kresne. I dag ser vi en vekst i foreldres bekymring når det gjelder mange barns restriktive matvalg. Aldri før har vi hatt tilgang på større variasjon. Likevel ser vi en klar tendens til at det er mange som begrenser valgene sine heller enn å spise mer variert. For noen barn blir det å være kresen en selvforsterkende mekanisme som, hvis den får utvikle seg langt nok, kan bli en hindring for et godt liv.
Foto: Toril Melheim Strand
På folkemusikk treffen i Vågå, 31.01.2020 ble Norsk Kulturarv`s gullnål delt ut til Ivar Odnes, post mortem (Foto: Toril Melheim Strand)
Mandag 20. januar var det smakfest når Norsk Smaksskule med Per Ivar Berget og Arne Brimi i spissen laget mat sammen med barna fra NaKuHel-barnehagen i Drivhuset på NaKuHelsenteret på Sem i Asker med skrei i form med grønsaker sto på menyen. (Foto: Jens Skaaland/Pitch Forlag)
Boka til Einar Risvik og Norsk Smaksskule, Kresne barn er nå ute i alle norske bokhandlere.