Hjem / Tid for budeieløft!

Tid for budeieløft!

Foto: Siv Beate Eggen
Del
(Foto: Siv Beate Eggen) I mange tusen år har husdyra beitet i utmarksområdene våre. Denne høstingen av beiteressursene har foregått både i skog og fjellområder. Folk og buskap fulgte liene oppover fra garden til setra der gras ble forvandlet til melk og ost. Innmarka hjemme på garden fikk dermed stå i fred for dyremuler store deler av vekstsesongen og ble brukt til dyrking av korn, rotfrukter, vinterfôr og andre nyttevekster. Seterdrifta er skriftlig dokumentert i Gulatingslova i middelalderen, og man antar setring var vanlig lenge før loven om den ble nedtegnet.

Fremdeles er fjellbeitene en viktig ressurs, men med tilgang på all verdens ressurser og import av matvarer, har våre egne blitt mindre lønnsomme. På 100 år har 90000 setre blitt 900, og beiter blitt til skog. Undersøkelser viser at trenden vil fortsette – om ikke vilkårene endres.  Dette kan bli svært dramatisk av mange årsaker. For vi har mye å miste.

Et velskjøttet og aktivt seterlandskap er en viktig identitetsskaper. Seterlandskapet skaper trivsel og er for mange en sosial møteplass. Her kan man føle på fellesskap og stolthet over å være fra - og å høre til - i en tradisjon.

Fjellbeitet gir god melkekvalitet og god helse hos husdyra. Seterdrifta gir et rikere biologisk mangfold, med gode leveområder for mange truete arter av planter og innsekter.  På den måten tilfører seterdrifta naturen et positivt økologisk fotavtrykk.  På setrene finnes et mangfold av kulturminner som forteller oss noe om hvordan folk før oss har brukt og høstet av landskapet.

 

Landbruket er en «politisk» næring, og ulike tiltak settes inn i tråd med skiftende politikk og skiftende tider. Nå er hele verden påvirket av Covid-19 og diskusjonen om større selvforsyningsgrad lokalt og globalt er høgaktuell. Er vi godt nok forberedt for framtida?  

 

Tiden er inne for å ta et løft for seterdrifta med budeia, kulturlandskapet og bygningsmiljø. Seterdrifta må prioriteres  på alle nivå. Vårt forslag til framtidsretta og konkrete tiltak er :

 

Kravet til setertidas varighet for å få utbetalt det nasjonale setertilskuddet reduseres fra seks til fire uker.

 

Det må sørges for økte økonomiske ressurser, kanalisert gjennom Kulturminnefondet og SMIL-ordningen til restaurering, rydding og vedlikehold avseterlandskapet.

 

Norsk Seterkultur                                      Stiftelsen Norsk Kulturarv

Katharina Sparstad                                   Erik Lillebråten

Daglig leder                                               Direktør

katharina.sparstad@valdres.no                 erik@kulturarv.no

Mobil: 46 92 03 70                                     Mobil: 909 71 257

 

Publisert 
Tirsdag, 26 mai, 2020
Les også 

Hennar Majestet Dronning Sonja er no æresmedlem av foreininga Hjerleids Venner. Utnemninga gjekk føre seg då dronninga gjesta Hjerleid skole og håndverksenter på Dovre 9. september. Tekst og foto: Ove Kirkestuen
Foto: Landbruks- og matdepartementet
Foto: Landbruks- og matdepartementet. Den nasjonale Kulturlandskapsprisen 2020 blir tildelt Goarahat og Sandvikhalvøya utvalgte kulturlandskap i Porsanger. Prisen ble utdelt av Landbruks- og matminister Olaug Bollestad tirsdag 18.august
Booker du overnatting på den smarte måten slik at alle pengene du betaler går til overnattingsbedriften og ikke forsvinner til utenlandske skatteparadis? (Foto: Ramsvig Handelsstad)
Sett i et historisk perspektiv har norsk landbruk representert en svært bærekraftig matproduksjon, med små enheter og lite bruk av innsatsfaktorer. Det norske gårdsbruket var uavhengig med lokal forsyning av mat som passet for stedet og egnen. Slik er det nødvendigvis ikke lengre og det er ikke gitt at vi skal komme tilbake dit på sammen måten, men i den kulturelle arven sitter fremdeles kunnskapen vi trenger. I 2020 er vår selvforsyningsgrad av mat mindre enn 44 %, enda lavere på fôr, og volumet er synkende.