Hjem / Rydd eit kulturminne til Estland

Rydd eit kulturminne til Estland

Del
Rydd et kulturminne har i mange år vært en stor suksess i Norge. Etter at Norsk Kulturarv har mottatt flere internasjonale priser for aksjonen, har den nå blitt eksportartikkel. Nå ryddes kulturminner i Estland.

Rydd et kulturminne er en aksjon Norsk Kulturarv har drevet over mange år. Dette er et lavterskel prosjekt hvor skoleklasser får et økonomisk tilskudd for å gjøre et kulturminne tilgjengelig i sitt nærområde. Erfaringene er at dette bygger kunnskap om og stolthet til kulturminner og historie i nærmiljøet. I etterkant har man sett at barna har tatt med seg søsken, foreldre, besteforeldre, tanter og onkler opp på kulturminnet for å vise hva de har fått til og kunnskapet de har ervervet gjennom arbeidet. Dette skaper stolthet og tilhørighet til eget nærmiljø og ikke minst så har det blitt ryddet tusenvis av kulturminner gjennom aksjonen. Rydd et kulturminne har blitt gjennomført i samarbeid med spesielt Riksantikvaren og Sparebankstiftelsen DNB. Nå har Rydd et kulturminne blitt "adoptert" til Estland. Her kan du se bilder fra rydde-arbeidet i Estland.

Publisert 
Onsdag, 9 desember, 2015
Les også 

Norsk Kulturarv`s årsmelding er nå klar.
Haag, 21 mai 2019. Vinnere av De europeiske kulturminnepriser/Europa Nostras priser 2019, den høyeste utmerkelse innen sitt felt i Europa, ble kunngjort i dag av Europa-kommisjonen og Europa Nostra, det ledende europeiske kulturminne-nettverk. De 25 prisvinnerne fra 16 land har fått anerkjennelsen for sin imponerende innsats innenfor bevaring, forskning, særlig innsats og utdannelse, læring og bevisstgjøring. Blant årets vinnere innenfor kategorien «særlig innsats” er Fortidsminneforeningen. Vinnerne vil bli hedret i Paris 29. oktober ved pristildelings-seremonien under Den europeiske kulturminnekongressen.
Tysdag vart Norge på tvers avrunda med smaksfest på Hesby barnehage på Finnøy i Rogaland.
Else Rønnevig (født 2. mars 1940 i Lillesand) er kulturvernarbeider og statsstipendiat. Hun fikk tilnamnet «Sprossa» da hun i 1980 engasjerte seg som medlem av Lillesand bygningsråd for å bevare og restaurere vinduer i gamle hus. Selv betrakter hun «Sprossa» i utgangspunktet som et mobbenavn.