Hjem / Ønsker norske skoler og barnehager velkommen på norske gårder!

Ønsker norske skoler og barnehager velkommen på norske gårder!

Del
- Norsk Smaksskule fyller i en viktig rolle for norske barn og unge, sa Lars Petter Bartnes under åpningen av Norsk Smaksskule på Sentralen i Oslo mandag 19. august.

"Vi i Norges Bondelag er veldig opptatt av at folk skal være bevisst på hvor maten er produsert og at lokal mat produsert med stolthet blant oss gårdbrukere. Skoler og barnehage må gjerne ta kontakt med norske bønde for å besøke og lære mer om norsk matproduksjon." Bondelagsleder, Lars Petter Bartnes kom med åpen invitasjon til norske skoler og barnehager. Han oppfordret skole- og barnehagelærerne som deltok på Norsk Smaksskules kurs i Oslo til å ta kontakt med en sitt lokale bondelag og be om å få komme lære om livet på en gård. 

Urban farming som brobygger

Bartnes fortalte at avstanden mellom gårdbrukerne og forbrukeren har blitt mindre de siste årene. - Avstanden mellom bonden og forbrukeren økte en periode. Men siste tiden har selvdyrking i små skala i by og bygd blitt trendy. Den interessen - om hvordan man steller med planter for å produsere mat, når man ser hva som skjer når det er for mye eller for lite vann. Det er en utvikling vi synes er spennende. 

Bondelagslederen uttalte at han mener debatten om norsk matproduksjon og erkjennelsen av viktigheten av en solid matproduksjon i landet er økende - og det er noe vi i Norges Bondelag synes er bra. 

Nominerte Norsk Smaksskule til Nordisk Matpris

De nordiske bondelagsorganisasjonene står bak "Embla Nordisk Matpris". Målet er å styrke en felles nordisk matidentitet og -kultur, og samtidig øke interessen for nordisk mat utenfor Norden. I 2019 nominerte Norges Bondelag Norsk Smaksskule til den prestisjetunge prisen i kategorien "mat til barn og unge".  

Publisert 
Mandag, 19 august, 2019
Les også 

Liantunet med Inge Johnsen(t.v) i spissen blir en en del av Stiftelsen Norsk Kulturarvs næringsnettverk.
Foto: Siv Beate Eggen
(Foto: Siv Beate Eggen) I mange tusen år har husdyra beitet i utmarksområdene våre. Denne høstingen av beiteressursene har foregått både i skog og fjellområder. Folk og buskap fulgte liene oppover fra garden til setra der gras ble forvandlet til melk og ost. Innmarka hjemme på garden fikk dermed stå i fred for dyremuler store deler av vekstsesongen og ble brukt til dyrking av korn, rotfrukter, vinterfôr og andre nyttevekster. Seterdrifta er skriftlig dokumentert i Gulatingslova i middelalderen, og man antar setring var vanlig lenge før loven om den ble nedtegnet.
Styre i Norsk Kulturarv vedtok forrige uke å halvere kontingenten for Olavsrose-innehavere og næringsmedlemmer i inneværende år. (Rudi gard er Olavsroseinnehaver)
Rydd et kulturminne tilbyr skoler, barnehager og idrettslag stipend på kr 4.000,- for å rydde og gjøre det tilgjengelig omkring et kulturminne i sitt nærmiljø. Formålet er at dette skal bygge bevissthet om lokale kulturminner og gjøre barn og unge stolte over sitt nærmiljø. I forbindelse med at skolene nå åpner igjen for fullt neste uke, lyser Norsk Kulturarv på nytt ut midler til å rydde kulturminner. Et av prosjektene tidligere aksjoner var å rydde rundt Dronning Sonja`s barndomshjem på Maihaugen (Foto: Camilla Damgård/Maihaugen)