Hjem / Norsk Smaksskule starter igjen

Norsk Smaksskule starter igjen

Del
For fjerde år på rad arrangerer Norsk Smaksskule kurs igjen - og nå er interessen og omfanget større enn noen gang.

Norsk Smaksskule er et prosjekt i regi av Norsk Kulturarv som kurser lærere og barnehagelærere i smak, kosthold og matkultur. Siden oppstarten i 2013 har mellom 300 og 400 lærere blitt kurset og om lag 50.000 barn og unge landet over blitt aktivisert i smakens tjeneste. Nå starter smaksskulen opp med nye kurs over hele landet. I tillegg til to kurs i Oslo arrangeres det kurs i Stavanger, Vågå, Trondheim og Tromsø. Over 300 lærere og barnehagelærere har søkt om deltakelse og over 200 er tildelt plass. Søkerene er fra hele landet, 18 av landets fylker vil bli representert på høstens smaksskule. - Aldri har interessen vært større. Det er helt overveldende, sier leder for Norsk Smaksskule, Tor Valdvik.

​Historien

Det hele startet som i 2007 da Arne Brimi fikk næringsprisen fra Regionrådet i Nordgudbrandsdalen som besto av en sjekk på kr 20.000,-. Disse midlene brukte Brimi til å starte opp et smaksprosjekt på oppvekstsenteret på Tessand, grenda i Vågå, hvor mesterkokken er født og oppvokst og fremdeles er bosatt. Prosjektet var en suksess og skapte nasjonal oppmerksomhet. I kjølvannet av smaksprosjektet på Tessand tok Brimi kontakt med Norsk Kulturarv med tanke på å utvikle en nasjonal smaksskule. Dette ble realisert og i dag er Norsk Smaksskule den ledende ikke-offentlige formidleren av kunnskap om smak og mat i Norge.

Starter med markering

Mandag 15. august starter Norsk Smaksskule opp med kurs med Einar Risvik og Arne Brimi i Vågå. I forbindelse med oppstarten finner det også sted en markering Sparebankstiftelsen DNB, som fra oppstarten i 2012 har vært Norsk Smaksskules viktigste samarbeidspartner, har gitt Norsk Smaksskule en gave på kr fem millioner. Arne Brimi skal i den forbindelse servere gode smaker til barna på barnehagene hvor det hele startet.

Publisert 
Tirsdag, 9 august, 2016
Les også 

Foto: Siv Beate Eggen
(Foto: Siv Beate Eggen) I mange tusen år har husdyra beitet i utmarksområdene våre. Denne høstingen av beiteressursene har foregått både i skog og fjellområder. Folk og buskap fulgte liene oppover fra garden til setra der gras ble forvandlet til melk og ost. Innmarka hjemme på garden fikk dermed stå i fred for dyremuler store deler av vekstsesongen og ble brukt til dyrking av korn, rotfrukter, vinterfôr og andre nyttevekster. Seterdrifta er skriftlig dokumentert i Gulatingslova i middelalderen, og man antar setring var vanlig lenge før loven om den ble nedtegnet.
Styre i Norsk Kulturarv vedtok forrige uke å halvere kontingenten for Olavsrose-innehavere og næringsmedlemmer i inneværende år. (Rudi gard er Olavsroseinnehaver)
Rydd et kulturminne tilbyr skoler, barnehager og idrettslag stipend på kr 4.000,- for å rydde og gjøre det tilgjengelig omkring et kulturminne i sitt nærmiljø. Formålet er at dette skal bygge bevissthet om lokale kulturminner og gjøre barn og unge stolte over sitt nærmiljø. I forbindelse med at skolene nå åpner igjen for fullt neste uke, lyser Norsk Kulturarv på nytt ut midler til å rydde kulturminner. Et av prosjektene tidligere aksjoner var å rydde rundt Dronning Sonja`s barndomshjem på Maihaugen (Foto: Camilla Damgård/Maihaugen)
Det er et stort behov for å åpne sløydsalene igjen. De har vært stengt i mange år, og sløydlærerne er pensjonister. (Det er helt avgjørende å kunne slipe verktøyet for en kunst og håndverkslære. Foto: Hjerleid)