Hjem / Norsk Kulturarv vil se på regelendring for kulturarvbasert næring

Norsk Kulturarv vil se på regelendring for kulturarvbasert næring

Del
Norsk Kulturarv skal nå, med økonomisk støtte fra Riksantikvaren, gjennomføre en undersøkelse for å ta rede på hva slags hindre offentlige regelverk kan skape for bedrifter som tar utgangspunkt i kulturminner.

Natur- og kulturarv danner grunnlaget for reiselivet i Norge. Kulturminner, kulturmiljø og landskap gir muligheter for verdiskaping og ulike former for kommersiell virksomhet. Da er det svært synd at mange som ønsker å drive næringsvirksomhet tilknyttet kulturminner, møter mange hindringer på sin vei.

Norsk Kulturarv skal gjøre en undersøkelse blant hundretalls bedrifter for å finne ut om det eksisterer unødvendige regelverk som hindrer mulighetene for verdigskaping i og omkring kulturminner.  Undersøkelsen vil være en landsomfattende kartlegging, fortrinnsvis av innehavere av det nasjonale kvalitetsmerket Olavsrosa, men også utvalgte kommuner og museer.Kanskje kan man få inn noen særbestemmelser, med tanke på tilrettelegging for kommersiell aktivitet i og rundt freda kulturminner? Håpet er at undersøkelsen blir et viktig bidrag i arbeidet med å legge best mulig til rette for aktiv bruk og bevaring av kulturminner.

- Vi håper at resultatet av undersøkelsen vil føre til at myndighetene ser på disse bedriftene med litt andre øyne, og utarbeider særbestemmelser for disse virksomhetene, sier direktør i Norsk Kulturarv, Erik Lillebråten. Direktøren håper prosjektet vil kunne føre til at gode idèer i mindre grad blir stoppet av offentlige bestemmelser. Planen er at resultatet av undersøkelsen skal legges fram før sommeren.

Publisert 
Onsdag, 1 mars, 2017
Les også 

Booker du overnatting på den smarte måten slik at alle pengene du betaler går til overnattingsbedriften og ikke forsvinner til utenlandske skatteparadis? (Foto: Ramsvig Handelsstad)
Sett i et historisk perspektiv har norsk landbruk representert en svært bærekraftig matproduksjon, med små enheter og lite bruk av innsatsfaktorer. Det norske gårdsbruket var uavhengig med lokal forsyning av mat som passet for stedet og egnen. Slik er det nødvendigvis ikke lengre og det er ikke gitt at vi skal komme tilbake dit på sammen måten, men i den kulturelle arven sitter fremdeles kunnskapen vi trenger. I 2020 er vår selvforsyningsgrad av mat mindre enn 44 %, enda lavere på fôr, og volumet er synkende.
Walaker Hotel er med sine 380 år Norges desidert eldste. Hotellet har vært i samme families eie siden 1690. Tiende generasjon er under opplæring.
Kjenner du nokon som gjer ein stor innsats for kulturminne? Fram til 30. juni kan du foreslå dei som kandidatar til Riksantikvarens kulturminnepris 2020. (Prisen i fjor vart delt av Torbjørn Løland frå Hyllestad og Per Olav Mathiesen frå Rendalen. Dei fekk kulturminneprisen for sitt arbeid for kunnskap om arkeologiske kulturminne. To ulike områder i Noreg, og to verdige vinnarar. Bilete er frå ei synfaring i Stavanger domkyrkje, oktober 2019. Foto: Gunvor Haustveit, Riksantikvaren)