Hjem / Norsk Kulturarv vil se på regelendring for kulturarvbasert næring

Norsk Kulturarv vil se på regelendring for kulturarvbasert næring

Del
Norsk Kulturarv skal nå, med økonomisk støtte fra Riksantikvaren, gjennomføre en undersøkelse for å ta rede på hva slags hindre offentlige regelverk kan skape for bedrifter som tar utgangspunkt i kulturminner.

Natur- og kulturarv danner grunnlaget for reiselivet i Norge. Kulturminner, kulturmiljø og landskap gir muligheter for verdiskaping og ulike former for kommersiell virksomhet. Da er det svært synd at mange som ønsker å drive næringsvirksomhet tilknyttet kulturminner, møter mange hindringer på sin vei.

Norsk Kulturarv skal gjøre en undersøkelse blant hundretalls bedrifter for å finne ut om det eksisterer unødvendige regelverk som hindrer mulighetene for verdigskaping i og omkring kulturminner.  Undersøkelsen vil være en landsomfattende kartlegging, fortrinnsvis av innehavere av det nasjonale kvalitetsmerket Olavsrosa, men også utvalgte kommuner og museer.Kanskje kan man få inn noen særbestemmelser, med tanke på tilrettelegging for kommersiell aktivitet i og rundt freda kulturminner? Håpet er at undersøkelsen blir et viktig bidrag i arbeidet med å legge best mulig til rette for aktiv bruk og bevaring av kulturminner.

- Vi håper at resultatet av undersøkelsen vil føre til at myndighetene ser på disse bedriftene med litt andre øyne, og utarbeider særbestemmelser for disse virksomhetene, sier direktør i Norsk Kulturarv, Erik Lillebråten. Direktøren håper prosjektet vil kunne føre til at gode idèer i mindre grad blir stoppet av offentlige bestemmelser. Planen er at resultatet av undersøkelsen skal legges fram før sommeren.

Publisert 
Onsdag, 1 mars, 2017
Les også 

- Norsk Smaksskule fyller i en viktig rolle for norske barn og unge, sa Lars Petter Bartnes under åpningen av Norsk Smaksskule på Sentralen i Oslo mandag 19. august.
21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper. (Foto: Rørosmuseet)
– Det aller viktigste er at folk som besøker butikken skal få en god opplevelse og få kjenne på atmosfæren i ei ekte krambu, sier Kristin Olsen.
Handverksskolen på Hjerleid, er en videregående skole i tradisjonshåndverksfag Skolen kan ta inn voksne elever fra hele landet i tillegg til ungdom. (Foto: Hjerleid)