Hjem / Kulturminner må inn i klimaregnskapet

Kulturminner må inn i klimaregnskapet

Del
"Det er betydelige klimagevinster å hente i gjenbruk av eksisterende bebyggelse. Likevel presenteres riving og nybygg som miljøvennlig virksomhet, uten å ta alle klimaeffektene med i regnestykket", skriver Hanna Geiran. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Dette innlegget ble først publisert i Morgenbladets nettsider 5. mars 2019.

Av Hanna Geiran, Riksantikvar

Jeg er arkitekt, ganske ny riksantikvar og ser at fremtidens kulturminnevern vil måtte spille en viktig rolle i byggeprosjekter og byutvikling. Vi som jobber med gamle bygninger og anlegg ser at gjenbruk og transformasjon av hus kan være et viktig bidrag til å få ned klimagassutslippene – et bidrag som til nå har vært undervurdert.

Mektige selskaper i byggenæringen og deres inntektskrav kan ikke alene få definere innholdet i klimaregnskapene fremover. Det kan få store negative konsekvenser for byenes og stedenes egenart og utvikling, og sannsynligvis er heller ikke klimaeffekten optimal.

I miljøvernets navn river man ofte eldre bygningsmasse for å gi plass til klimavennlige og «grønne» bygninger. Og nye hus utkonkurrerer som regel gamle hus ut fra et klimahensyn, hvis man ser på husets egenskaper alene. Men man må også ta med i beregningen utslipp som allerede ble gjort da huset ble bygget, hvor lang levetid nybyggene vil ha, de gamle byggenes restlevetid, og hvor mye rive- og byggeprosessen belaster klimaet. Selv om det ferdige huset i seg selv er miljøvennlig og energieffektivt, må utslipp ved riving og håndtering av avfall i tillegg til materialproduksjon til nybyggingen også tas med i det totale regnskapet. Først da får man det hele bildet av kostnader og gevinster, både økonomisk og miljømessig.

I debatten om planene for utbyggingen av Gaustad sykehus har for eksempel klimagevinsten ved gjenbruk av eksisterende bygningsmasse på Ullevål overhodet ikke kommet frem. Og på Ullevål er det snakk om flere fredede bygninger fra årene 1887-1980, som uansett ikke kan rives, men som gjerne kan transformeres. Gjenbruk av de historiske sykehusbygningene vil altså være en god idé, av flere grunner. Og i tillegg er det plass til å etablere nye sykehusbygninger på området.

Det er logisk at klimagassutslippene er mindre ved bevaring enn ved riving og nybygging, fordi klimabelastningen allerede er tatt når et hus er bygget. Ny bruk og rehabilitering av gamle bygninger bidrar altså til å redusere klimagassutslippene og gir mindre avfall. Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, skriver i Aftenposten 3. februar at to tredjedeler av i alt 1,9 millioner tonn avfall som produseres hvert år, kommer fra riving og nybygg. Med slike tall er det klart at gjenbruksdimensjonen ikke lenger kan utelates fra miljøvennlig arkitektur og byggevirksomhet. Vi er helt enige med Nikolaisen i at klimaregnskapet må veie tungt når nye prosjekter godkjennes. En mulighet kan være at det stilles krav til vurdering av klimakonsekvenser hver gang det kommer inn en rivesøknad for en bygning. Rivesøknaden for Y-blokka i regjeringskvartalet inneholder ikke beregninger av klimaeffekten ved riving og nybygging, likevel fremstilles regjeringskvartalet som et grønt prosjekt.

Bergen rådhus, tegnet av arkitekt Erling Viksjø og oppført i naturbetong i 1974, er det foreløpig nyeste eksempelet på at rehabilitering både er mer lønnsomt og mer klimavennlig enn å rive og bygge nytt. Nylig ble det presentert en samfunnsøkonomisk analyse som viser at kostnadene ved å rehabilitere bygningen er mindre enn ved å rive den for å oppføre et nytt rådhus. Det er i seg selv interessant og positivt. Ved rehabilitering av rådhuset er det også konkludert at utslippet vil bli om lag det halve ved gjenbruk fremfor nybygg.

Internasjonalt er eksemplene flere. I en artikkel fra The Guardian fra 2016 kan vi lese om et transformasjonsprosjekt i Australia der utslippet ble redusert med rundt 90.000 tonn CO₂, noe som tilsvarer utslipp fra 25.000 biler på veiene i ett år. Det hadde vært interessant å vite hvor mye CO₂-utslipp som ble spart da man transformerte industriområdene i Ruhr, i Sør-Tyskland, og ved restaureringen av FN-bygget i New York i 2013.

Slike regnestykker er viktige for oss og mange byutviklings- og transformasjonsprosjekter i fremtiden. Men etter en ringerunde til flere sentrale aktører i arkitekt- og byggebransjen, kan vi slå fast at slike beregninger av klimagassutslipp ved riving og eller i et livsløp-perspektiv i høyeste grad er mangelvare. Det kan se ut til at mange presenterer nye byggeprosjekter som klimavennlige og grønne, men unnlater å ta med seg alle postene. Det ville vært utenkelig å gjøre i andre typer regnskap- og bokføringsrutiner.

Det er ikke enkelt å vurdere og sammenligne den reelle klimaeffekten ved et byggeprosjekt slik det er i dag. Utregningene må være slik at det er mulig å gjøre reelle sammenligninger. Vi vet at det finnes flere varianter av slike systemer, men hva som tas med i beregningene varierer.

Riksantikvaren ser at det svært ofte ikke finnes en plan for gjenbruk av offentlige bygninger når virksomheten flytter ut. Og det er riktig at ny teknologi og nye materialer ofte gjør nye bygg mer energieffektive enn gamle hus. Men det er fullt mulig å oppgradere gamle bygninger til passivhusstandard. NVEs fredede bygg på Majorstuen i Oslo er transformert og har energimerke B etter rehabilitering. Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk av Regjeringskvartalet i Oslo har vist at både Høyblokka og Y-blokka kan oppgraderes til en energieffektivitet tilsvarende passivhusnivå, og at bygningene er godt egnet til oppgraderte og funksjonelle kontorlokaler.

Det finnes nok av masseproduserte byggeprosjekter, det er bare å se seg rundt i mange norske byer. Min erfaring er at mange arkitekter gladelig er med på arbeidet med transformasjon av eksisterende bygninger. Da kan resultatet bli særegne og flotte boliger og lokaler til mange formål. I Oslo er Østbanehallen og Vestbanen, i dag kjøpesenteret Ø og Nobels Fredssenter, to eksempler på fredede bygg som har fått en ny og vellykket bruk. Det finnes mange andre vellykkede eksempler, og dersom noen fortsatt mener at fredede bygninger ikke kan oppgraderes, så er det en myte.

Det er betydelige klimagevinster å hente i gjenbruk av eksisterende bebyggelse. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om andre verdier som vi får med på kjøpet, som kulturhistoriske verdier, variert bebyggelse og godt bomiljø. Vi i kulturminnevernet har kompetanse på transformasjon og gjenbruk, og sammen med kløktige og kreative fagfolk i byggenæringen vil vi kunne utnytte potensialet som ligger i allerede bygde hus. Kulturminner må inn i klimaregnskapene, og vi vil gjøre vårt for å få det til. Jeg inviterer til samarbeid om klimavennlig byutvikling som også inkluderer vår kulturhistorie og arkitekturtradisjoner.

 

Publisert 
Tirsdag, 1 oktober, 2019
Les også 

Stiftelsen Norsk Kulturarv har i samarbeid med en ekstern avgiftsrådgiver utarbeidet retningslinjer for avgiftsbehandlingen av serveringstjenester og kulturtjenester som omsettes samtidig. Hensikten med disse retningslinjene er å gi medlemsbedriftene et verktøy som kan benyttes ved vurderingen av egen avgiftsplikt når det omsettes serveringstjenester og kulturtjenester.(Foto: Fausko Skysstasjon)
10,5 millioner kroner tildeles sju ulike prosjekter i Sparebankstiftelsen DNBs siste tildelingsrunde. (kilde: www.mynewsdesk.com)
Hausten er kornets årstid - kvifor ikkje kombinere den med å lære om skuronn med ei kornveke?
UTTAKLEIV GRENDELAG, Vestvågøy i Lofoten, blir tildelt Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2019. Uttakleiv representerar den viktige kystkulturen og fiskarbondens landskap, der det ligg mellom høge fjell, nordvendt og heilt ope ut mot storhavet. Dette sanddynelandskapet med strandenger omkransa av kulturenger, artsrike beitelier og bratte fjell, har vore heimstaden for menneske lenge.