Hjem / Kulturminnefondet lanserer støtte til veteranbiler

Kulturminnefondet lanserer støtte til veteranbiler

Del
Neste år inkluderer Kulturminnefondet rullende kulturminner som veteranbiler og –busser i sin tilskuddsordning, til jubel fra Kulturvernforbundet. (Illustrasjonsfoto veteranbil og -buss. Foto: Nora Hansen/Kulturvernforbundet)

Pressemelding, Kulturminnefondet

– Kulturminnefondet har fått mange henvendelser og flere søknader om støtte til rullende materiell, forteller styreleder Tine Sundtoft. 

Bakgrunnen er et ønske om å sidestille rullende og bevegelig materiell med flytende kulturminner, som båter og fartøy, som i dag kan søke Kulturminnefondet som støtte. Styret i Kulturminnefondet har derfor enstemmig besluttet å etablere et prøveprosjekt for rullende og bevegelige kulturminner.

– Anerkjennelse

Kulturvernforbundet, som blant andre har Rutebilhistorisk forening, Norsk Jernbaneklubb og Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber som medlemmer, har arbeidet i mange år for at bevegelige kulturminner skal inkluderes i tilskuddsordninger. 


Generalsekretær i Kulturvernforbundet, Toril Skjetne (foto: Marte Vike Arnesen) og
styreleder Tine Sundtoft i Kulturminnefondet (foto: Tom Gustavsen).

– Dette er en sterk anerkjennelse av disse kulturminnenes betydning og de tusenvis av frivillige som jobber med å bevare, istandsette og tilgjengeliggjøre historiske kjøretøy og transportmidler. Historien til disse kulturminnene er også historien om det moderne Norge. Det er derfor svært gledelig at Kulturminnefondet nå etablerer denne ordningen som vi og flere av våre medlemsorganisasjoner har etterspurt i lang tid, sier en glad generalsekretær i Kulturvernforbundet, Toril Skjetne.

Politisk utvikling 

I stortingsmelding 16 (2019-2020) om kulturmiljø legges det frem nye mål i kulturminnepolitikken, som vektlegger engasjement, bærekraftig utvikling og bevaring av kulturmiljø i et større perspektiv. 

– Den nye stortingsmeldingen på kulturminnefeltet vender seg mer mot helhetlige kulturmiljø, og med denne utviklingen åpner vi for et prøveprosjekt med støtte til rullende materiell, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. 

Kulturminnefondet har hatt tett dialog med Klima- og miljødepartementet om nyorienteringen.

– Vi er også glad for at kulturmiljømeldingen peker på at det ikke eksisterer gode nok tilskuddsordninger for de rullende kulturminnene, og at regjeringen i oppfølgingen av meldingen vil se nærmere på hvordan slike tilskuddsordninger skal utformes. Prøveprosjektet til Kulturminnefondet er et viktig skritt i riktig retning, legger Skjetne i Kulturvernforbundet til.

Prøveordning 

Støtte til rullende kulturminner er et prøveprosjekt med oppstart 1. januar 2021, og ordningen skal evalueres etter ett års varighet. Rullende og bevegelig materiell omfatter et bredt spekter når det gjelder type, alder og historikk, og i søknadsbehandlingen kommer Kulturminnefondet til å se på følgende forutsetninger:

  • Del av kulturmiljø
  • Allmenn tilgjengelighet
  • Alder, historikk og opprinnelig samt ny bruk
  • Opprinnelighet og norsk brukshistorie

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud som gir private eiere og frivillige organisasjoner økonomisk støtte til bevaring av verneverdige kulturminner. Målet er at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares og kan benyttes i fremtidig opplevelse, utvikling og verdiskaping. Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, og søknader sendes elektronisk på kulturminnefondet.no.

Publisert 
Tirsdag, 16 juni, 2020
Les også 

Kulturmiljøer reddes i dag først og fremst av motiverte eiere og en løsningsorientert forvaltning. Stadig færre reddes av paragrafer.
Grunnet Covid-19 er Norsk Kulturarvs årsmøte for meldingsåret 2019 kansellert og vi vil heller avholde årsmøte samlet for meldingsåret 2019 og 2020 på våren/forsommeren 2021. Videre innkalling vil komme via e-post, Magasinet Kulturarven, og våre digitale plattformer.
Neste uke, uke 46, er det en storsamling på Hjerleid. Da skal det store Lafteforskningshuset settes opp, der det skal stå og ramme inn tunet på Hjerleid. Det blir et blikkfang.
Noe nytt, noe gammelt, noe lånt, noe arvet – det er Marit Jacobsens bunadshistorie. Hun var tre da hun fikk sin første bunad og 50 da hun fikk sin siste. Den hun har arvet markerer familierøttene, den nyeste hvor hun selv kommer fra.