Hjem / I doktorens hus og hage

I doktorens hus og hage

Del
På vakre Engeløy i Nordland kan du få oppleve hvordan doktoren og hans fru levde for over hundre år siden. Og doktorfruens kafé holder på tradisjonene, og serverer deilig møsbrømlefse, en lokal spesialitet Tekst og foto: Liv-Karin Edvardsen

Hovedhuset på Steigen bygdetun er ”Breidablikk” bygget i 1877. Her hadde distriktslegen bolig helt fram til 1962. Den ærverdige bygningen er åpen for besøkende fra tirsdag til søndag gjennom sommersesongen. Her kan alle få et gløtt inn i svunnen tid, og fornemme litt av livet i en rikmannsbolig for hundre år siden.

De gamle møblene, håndmalte tapetene og portrettbildene på veggene, høyden under taket, de velbrukte bøkene, innbundet i sort skinn. Alt her inne gjør at en kan bli andektig, i erkjennelsen: jasså, det var sånn det var, slik de hadde det.

 

Lefselukt og nordlandsidyll

Deilig lefselukt fra takka bak den store kjøkkendøra sniker seg ut, og innbyr til en lunsj i atmosfære fra gammel tid. Møsbrømlefse er tradisjonskost i hele Salten, og er en varm lefse med deilig fyll i.

Ute på det store tunet, står hvite bord og benker på rad, bare å ta plass og bli servert. Ved flaggstangfoten står et hvitt lite bord med pene hvite kaffekopper på. Her sitter noen gjester, de bemerker stillheten på dette vakre stedet innhyllet i nordlands-idyll. Om en løfter blikket, troner to kvasse fjell mot den blå himmelen, det er ”Hanekammen” og ”Prestekona”.

På tunet står to lave nordlandshus, de utgjør en kontrast i forhold til det mektige hovedhuset. Det er gammelbutikken og ”Frida-stua” som er en gammel husmannsstue, begge disse bygningene ble flyttet hit en gang på 80-tallet. Det siste huset som ble flyttet hit er ei gammel smie, komplett med inventar og smed-verktøy. Alle de tre tilflyttede bygningene har stått på Engeløya i gamle dager.

 

Godt besøkt

Det er også verd å ta en nærmere titt i museumshagen på bygdetunet. De ringformede bedene med stauder innsamlet fra hele Steigen, avdelt med smale ”gater” av hvit korallsand.

Steigen bygdetun er bygget opp av en ivrig dugnadsgjeng, og nå ligger bygdetunet under Nordlandsmuseet.

Pernille Sørensen er en av sommervertene, dette er andre sommeren hun har denne jobben.

– I år har vi vært fire verter. Vi guider ute og inne. Og vi serverer kaffe, kaker, og mørbrømlefser som jo er en lokal spesialitet her. Det har vært ekstremt mye besøk her i juli, særlig på den tiden sagaspillet var, det settes opp annet hvert år, og trekker mye folk til øya. Om vi ikke har de eksakte tallene ennå, så kan vi med sikkerhet si at bygdetunet har vært bra besøkt i sommer. Det har vært flere i år enn i fjor. Men så har det da også vært mer turister generelt i Steigen i år, forteller Pernille som synes jobben som sommervert er både interessant og variert.

18. august stengte bygdetunet for denne sommeren, og vi må vente til neste sommer for å bli traktert i Dokterfruens kafé.

 

 

Publisert 
Tirsdag, 20 august, 2019
Les også 

UTTAKLEIV GRENDELAG, Vestvågøy i Lofoten, blir tildelt Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2019. Uttakleiv representerar den viktige kystkulturen og fiskarbondens landskap, der det ligg mellom høge fjell, nordvendt og heilt ope ut mot storhavet. Dette sanddynelandskapet med strandenger omkransa av kulturenger, artsrike beitelier og bratte fjell, har vore heimstaden for menneske lenge.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har utnemnt nytt styre for Kulturminnefondet
- Norsk Smaksskule fyller i en viktig rolle for norske barn og unge, sa Lars Petter Bartnes under åpningen av Norsk Smaksskule på Sentralen i Oslo mandag 19. august.
21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper. (Foto: Rørosmuseet)