Hjem / Hvordan skatte våre felles skatter?

Hvordan skatte våre felles skatter?

Del
Av Kirsti Kolle Grøndahl, Styreleder i Stiftelsen Norsk Kulturarv

Norsk Kulturarv har - gjennom 25 år - kjempet for den materielle og immaterielle kulturarven gjennom mottoet «Vern gjennom bruk». Vi erkjenner at eierne av fredete og


Kirsti Kolle Grøndahl, Norsk Kulturarv

verneverdige kulturminne påtar seg et betydelig ansvar på vegne av fellesskapet. Norsk Kulturarv har derfor som ett av sine formål å være en aktiv pådriver for å bedre rammevilkåra for eiere av kulturminner i Norge.

Riksantikvaren har i en årrekke oppfordret landets kommuner til å unnta fredete hus for eiendomsskatt. Dette er imidlertid ikke forankret i noe lovverk.
Bygninger som ikke har vernevedtak havner ofte i ei gråsone i disse debattene. Det blir opplevd urettferdig at alder på huset blir lagt til grunn, fordi alderen på et hus ikke nødvendigvis er noen god rettesnor for verneverdien. I deler av Norge representerer gjenreisningshusene etter krigen en viktig del av vår nasjonale historie. I innlandet kan vi finne laftehus datert mange hundre år tilbake i tid, mens man langs kysten – av klimatiske årsaker - har færre så gamle hus. Like fullt er de alle verneverdige. 

Norsk kulturarv har ikke noen mening om det generelle skattenivået i Norge. Vi finner det imidlertid rimelig at fredete og verneverdige kulturminner får lette i eiendomsskatten.
Norsk Kulturarv hadde årsmøte i Vågå 31.mai. Årsmøtet har registrert at regjeringserklæringen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre uttrykker vilje til å styrke kulturminnevernet i kommunene og fylkeskommunene. I en uttalelse til regjeringen foreslår årsmøtet at eiendomsskatteleggingen av fredete og verneverdige hus blir lagt om.

Årsmøtet foreslår derfor at:
1. Alle fredete kulturminner må automatisk få fritak for eiendomsskatt
2. Kulturminne som blir ansett å ha så stor verneverdi at de blir trukket inn i kommunens kulturminneplan, må bli fritatt fra krav om eiendomsskatt.

 

Publisert 
Fredag, 8 juni, 2018
Les også 

Kulturmiljøet «Vesllie» med dei to setrene der må fredast av Riksantikvaren, før utvidinga av nasjonalparken på Dovrefjell på uforståeleg vis øydelgg viktige spor etter forferdane våre. Ei «kulturmiljøfredning» inneber fyrst og fremst at ein nyttar fredning som reiskap for å ta vare på den viktige samanhengen og heilheita i miljøet. Den omfattar berre uteareala og det utvendige av bygningane, ikkje det innvendige.
Innfører nå løpende søknadsfrist på alle sine støtteordninger til bevaring av kulturminner. Foto viser Reidunn og Tore Wigen som har fått støtte til restaurering av naust i Solvorn, Luster i Sogn og Fjordane. Med på bildet er også styreleder i Kulturminnefondet Helen Bjørnøy og direktør Simen Bjørgen.
Norsk Smaksskule lanserer nå et nytt kurskonsept for lærere og barnehagelærere. Her er det førstemann til mølla som gjelder. Vil du være en av de første til å prøve Norsk Smaksskule Volum 2?
Hvert år deler Riksantikvaren ut en kulturminnepris, for å hedre den viktige innsatsen som gjøres for godt kulturminnevern. (Foto: Tidligere vinner: Hjerleid skole- og håndverkssenter)