Hjem / Hvordan skatte våre felles skatter?

Hvordan skatte våre felles skatter?

Del
Av Kirsti Kolle Grøndahl, Styreleder i Stiftelsen Norsk Kulturarv

Norsk Kulturarv har - gjennom 25 år - kjempet for den materielle og immaterielle kulturarven gjennom mottoet «Vern gjennom bruk». Vi erkjenner at eierne av fredete og


Kirsti Kolle Grøndahl, Norsk Kulturarv

verneverdige kulturminne påtar seg et betydelig ansvar på vegne av fellesskapet. Norsk Kulturarv har derfor som ett av sine formål å være en aktiv pådriver for å bedre rammevilkåra for eiere av kulturminner i Norge.

Riksantikvaren har i en årrekke oppfordret landets kommuner til å unnta fredete hus for eiendomsskatt. Dette er imidlertid ikke forankret i noe lovverk.
Bygninger som ikke har vernevedtak havner ofte i ei gråsone i disse debattene. Det blir opplevd urettferdig at alder på huset blir lagt til grunn, fordi alderen på et hus ikke nødvendigvis er noen god rettesnor for verneverdien. I deler av Norge representerer gjenreisningshusene etter krigen en viktig del av vår nasjonale historie. I innlandet kan vi finne laftehus datert mange hundre år tilbake i tid, mens man langs kysten – av klimatiske årsaker - har færre så gamle hus. Like fullt er de alle verneverdige. 

Norsk kulturarv har ikke noen mening om det generelle skattenivået i Norge. Vi finner det imidlertid rimelig at fredete og verneverdige kulturminner får lette i eiendomsskatten.
Norsk Kulturarv hadde årsmøte i Vågå 31.mai. Årsmøtet har registrert at regjeringserklæringen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre uttrykker vilje til å styrke kulturminnevernet i kommunene og fylkeskommunene. I en uttalelse til regjeringen foreslår årsmøtet at eiendomsskatteleggingen av fredete og verneverdige hus blir lagt om.

Årsmøtet foreslår derfor at:
1. Alle fredete kulturminner må automatisk få fritak for eiendomsskatt
2. Kulturminne som blir ansett å ha så stor verneverdi at de blir trukket inn i kommunens kulturminneplan, må bli fritatt fra krav om eiendomsskatt.

 

Publisert 
Fredag, 8 juni, 2018
Les også 

Norsk Kulturarv`s årsmelding er nå klar.
Haag, 21 mai 2019. Vinnere av De europeiske kulturminnepriser/Europa Nostras priser 2019, den høyeste utmerkelse innen sitt felt i Europa, ble kunngjort i dag av Europa-kommisjonen og Europa Nostra, det ledende europeiske kulturminne-nettverk. De 25 prisvinnerne fra 16 land har fått anerkjennelsen for sin imponerende innsats innenfor bevaring, forskning, særlig innsats og utdannelse, læring og bevisstgjøring. Blant årets vinnere innenfor kategorien «særlig innsats” er Fortidsminneforeningen. Vinnerne vil bli hedret i Paris 29. oktober ved pristildelings-seremonien under Den europeiske kulturminnekongressen.
Tysdag vart Norge på tvers avrunda med smaksfest på Hesby barnehage på Finnøy i Rogaland.
Else Rønnevig (født 2. mars 1940 i Lillesand) er kulturvernarbeider og statsstipendiat. Hun fikk tilnamnet «Sprossa» da hun i 1980 engasjerte seg som medlem av Lillesand bygningsråd for å bevare og restaurere vinduer i gamle hus. Selv betrakter hun «Sprossa» i utgangspunktet som et mobbenavn.