Hjem / Hvordan skatte våre felles skatter?

Hvordan skatte våre felles skatter?

Del
Av Kirsti Kolle Grøndahl, Styreleder i Stiftelsen Norsk Kulturarv

Norsk Kulturarv har - gjennom 25 år - kjempet for den materielle og immaterielle kulturarven gjennom mottoet «Vern gjennom bruk». Vi erkjenner at eierne av fredete og


Kirsti Kolle Grøndahl, Norsk Kulturarv

verneverdige kulturminne påtar seg et betydelig ansvar på vegne av fellesskapet. Norsk Kulturarv har derfor som ett av sine formål å være en aktiv pådriver for å bedre rammevilkåra for eiere av kulturminner i Norge.

Riksantikvaren har i en årrekke oppfordret landets kommuner til å unnta fredete hus for eiendomsskatt. Dette er imidlertid ikke forankret i noe lovverk.
Bygninger som ikke har vernevedtak havner ofte i ei gråsone i disse debattene. Det blir opplevd urettferdig at alder på huset blir lagt til grunn, fordi alderen på et hus ikke nødvendigvis er noen god rettesnor for verneverdien. I deler av Norge representerer gjenreisningshusene etter krigen en viktig del av vår nasjonale historie. I innlandet kan vi finne laftehus datert mange hundre år tilbake i tid, mens man langs kysten – av klimatiske årsaker - har færre så gamle hus. Like fullt er de alle verneverdige. 

Norsk kulturarv har ikke noen mening om det generelle skattenivået i Norge. Vi finner det imidlertid rimelig at fredete og verneverdige kulturminner får lette i eiendomsskatten.
Norsk Kulturarv hadde årsmøte i Vågå 31.mai. Årsmøtet har registrert at regjeringserklæringen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre uttrykker vilje til å styrke kulturminnevernet i kommunene og fylkeskommunene. I en uttalelse til regjeringen foreslår årsmøtet at eiendomsskatteleggingen av fredete og verneverdige hus blir lagt om.

Årsmøtet foreslår derfor at:
1. Alle fredete kulturminner må automatisk få fritak for eiendomsskatt
2. Kulturminne som blir ansett å ha så stor verneverdi at de blir trukket inn i kommunens kulturminneplan, må bli fritatt fra krav om eiendomsskatt.

 

Publisert 
Fredag, 8 juni, 2018
Les også 

På vakre Engeløy i Nordland kan du få oppleve hvordan doktoren og hans fru levde for over hundre år siden. Og doktorfruens kafé holder på tradisjonene, og serverer deilig møsbrømlefse, en lokal spesialitet Tekst og foto: Liv-Karin Edvardsen
- Norsk Smaksskule fyller i en viktig rolle for norske barn og unge, sa Lars Petter Bartnes under åpningen av Norsk Smaksskule på Sentralen i Oslo mandag 19. august.
21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper. (Foto: Rørosmuseet)
– Det aller viktigste er at folk som besøker butikken skal få en god opplevelse og få kjenne på atmosfæren i ei ekte krambu, sier Kristin Olsen.