Hjem / Hvordan skatte våre felles skatter?

Hvordan skatte våre felles skatter?

Del
Av Kirsti Kolle Grøndahl, Styreleder i Stiftelsen Norsk Kulturarv

Norsk Kulturarv har - gjennom 25 år - kjempet for den materielle og immaterielle kulturarven gjennom mottoet «Vern gjennom bruk». Vi erkjenner at eierne av fredete og


Kirsti Kolle Grøndahl, Norsk Kulturarv

verneverdige kulturminne påtar seg et betydelig ansvar på vegne av fellesskapet. Norsk Kulturarv har derfor som ett av sine formål å være en aktiv pådriver for å bedre rammevilkåra for eiere av kulturminner i Norge.

Riksantikvaren har i en årrekke oppfordret landets kommuner til å unnta fredete hus for eiendomsskatt. Dette er imidlertid ikke forankret i noe lovverk.
Bygninger som ikke har vernevedtak havner ofte i ei gråsone i disse debattene. Det blir opplevd urettferdig at alder på huset blir lagt til grunn, fordi alderen på et hus ikke nødvendigvis er noen god rettesnor for verneverdien. I deler av Norge representerer gjenreisningshusene etter krigen en viktig del av vår nasjonale historie. I innlandet kan vi finne laftehus datert mange hundre år tilbake i tid, mens man langs kysten – av klimatiske årsaker - har færre så gamle hus. Like fullt er de alle verneverdige. 

Norsk kulturarv har ikke noen mening om det generelle skattenivået i Norge. Vi finner det imidlertid rimelig at fredete og verneverdige kulturminner får lette i eiendomsskatten.
Norsk Kulturarv hadde årsmøte i Vågå 31.mai. Årsmøtet har registrert at regjeringserklæringen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre uttrykker vilje til å styrke kulturminnevernet i kommunene og fylkeskommunene. I en uttalelse til regjeringen foreslår årsmøtet at eiendomsskatteleggingen av fredete og verneverdige hus blir lagt om.

Årsmøtet foreslår derfor at:
1. Alle fredete kulturminner må automatisk få fritak for eiendomsskatt
2. Kulturminne som blir ansett å ha så stor verneverdi at de blir trukket inn i kommunens kulturminneplan, må bli fritatt fra krav om eiendomsskatt.

 

Publisert 
Fredag, 8 juni, 2018
Les også 

Kulturarven nr 83 vil komme i postkassen til våre medlemmer i slutten av denne uka.
«Norsk kulturarv skal i alt sitt virke arbeida for å skapa inspirasjon, engasjement og auka kunnskap om kulturarv hjå barn og unge.»
Kulturminnefondets økonomiske ramme har vokst med 83 prosent siden 2014. Dette går frem av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. (Engøyholmen kystkultursenter / Foto: John Peter Hernes)
Foto: Steinar Grønn
Stiftelsen UNI tildeler 6,5 mill til aksjonen «Ta et tak 2019/20» - Rekordtildeling til Norsk Kulturarv ! Stiftelsen Norsk Kulturarv (SNK) har siden 1998 avviklet 12 «Ta et tak»-aksjoner, og på den måten fordelt NOK 25,6 millioner til 2 870 prosjekter landet over. Dette er gjort mulig fortrinnsvis gjennom tildelinger fra Stiftelsen UNI. Til neste års aksjon søkte SNK om NOK 6,5 millioner, og i sitt styremøte 18. oktober 2018 besluttet Stiftelsen UNI å innvilge hele det omsøkte beløpet til formålet. Erfaringer fra tidligere aksjoner viser at de har hatt stor betydning for mange bygningers fremtid. Norsk Kulturarvs visjon er vern gjennom bruk. Aktiv bruk er en viktig premiss for en levende og mangfoldig kulturarv.