Hjem / Hvordan skatte våre felles skatter?

Hvordan skatte våre felles skatter?

Del
Av Kirsti Kolle Grøndahl, Styreleder i Stiftelsen Norsk Kulturarv

Norsk Kulturarv har - gjennom 25 år - kjempet for den materielle og immaterielle kulturarven gjennom mottoet «Vern gjennom bruk». Vi erkjenner at eierne av fredete og


Kirsti Kolle Grøndahl, Norsk Kulturarv

verneverdige kulturminne påtar seg et betydelig ansvar på vegne av fellesskapet. Norsk Kulturarv har derfor som ett av sine formål å være en aktiv pådriver for å bedre rammevilkåra for eiere av kulturminner i Norge.

Riksantikvaren har i en årrekke oppfordret landets kommuner til å unnta fredete hus for eiendomsskatt. Dette er imidlertid ikke forankret i noe lovverk.
Bygninger som ikke har vernevedtak havner ofte i ei gråsone i disse debattene. Det blir opplevd urettferdig at alder på huset blir lagt til grunn, fordi alderen på et hus ikke nødvendigvis er noen god rettesnor for verneverdien. I deler av Norge representerer gjenreisningshusene etter krigen en viktig del av vår nasjonale historie. I innlandet kan vi finne laftehus datert mange hundre år tilbake i tid, mens man langs kysten – av klimatiske årsaker - har færre så gamle hus. Like fullt er de alle verneverdige. 

Norsk kulturarv har ikke noen mening om det generelle skattenivået i Norge. Vi finner det imidlertid rimelig at fredete og verneverdige kulturminner får lette i eiendomsskatten.
Norsk Kulturarv hadde årsmøte i Vågå 31.mai. Årsmøtet har registrert at regjeringserklæringen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre uttrykker vilje til å styrke kulturminnevernet i kommunene og fylkeskommunene. I en uttalelse til regjeringen foreslår årsmøtet at eiendomsskatteleggingen av fredete og verneverdige hus blir lagt om.

Årsmøtet foreslår derfor at:
1. Alle fredete kulturminner må automatisk få fritak for eiendomsskatt
2. Kulturminne som blir ansett å ha så stor verneverdi at de blir trukket inn i kommunens kulturminneplan, må bli fritatt fra krav om eiendomsskatt.

 

Publisert 
Fredag, 8 juni, 2018
Les også 

Tatere. Romanifolk. Reisende. På Glomdalsmuseet viser de fram historien til denne folkegruppen i Norge, slik de levde før i tiden, da de reiste omkring med hest og vogn, sykkel, båt, bil og campingvogn. Når vi går inn i den store utstillingshallen kommer vi først til hjertet i utstillingen. Det som best viser det karakteristiske med taternes liv før i tiden. Reisen. På leirplassen er det slått opp et pyramidetelt, og utenfor teltet står primusen med en kaffekjel . Det er dekket opp for en hyggelig stund med en kaffetår, med kopper og asjetter på en duk. Bordet er en liten koffert. Bak teltet henger noen klær til tørk på en snor mellom to bjørketrær. Ved siden av teltet står reisekista, elle kaffekista som den også ble kalt. Den brukte de til å ta med seg tørrmat, kaffe, kaffekvern og sukker. En skinnskreppe ligger inntil teltduken, og den brukte de til å frakte sengetøyet. Fra sted til sted Slik reiste taterne fra sted til sted, spesielt om sommeren. Først med hest og vogn. De brukte også sykkel med vogn. Senere bil og campingvogn. Taterne langs kysten brukte båt.
Kulturarven nummer 84 er på veg ut i postkassen til våre medlemmer. Her er det mykje fint lesestoff
Følg oss gjerne i sosiale media. Vi ønsker også gjerne tips til interessante saker for våre medlemmer.
- Å vera målar er å jobbe med fargar, det som fargelegg og gjev ljos i livet til folk heile året. Yrket er så variert, du må kunne mykje forskjellig fordi det er ulike teknikkar du brukar kvar dag: sparkle, pusse, blande pigment, koke limfargar, marmorere, lakkere, male på mur, på tapet, vindauge, ute og inne, - ja dette er berre eksempel, seier lærling i mælarfaget, Lizzy Muzungu. (Foto: Bygg og bevar)