Hjem / Fra jord til bord med Norsk Smaksskule

Fra jord til bord med Norsk Smaksskule

Fra jord til bord med Norsk Smaksskule
Del
Norsk Smaksskule er i stadig utvikling. Nå får alle nåværende og tidligere deltakere tilskudd til dyrkekasser slik at de kan dyrke egne råvarer i skolen eller på barnehagen. Dette er klart etter at Sparebankstiftelsen DNB har bevilget kr 260.000,- til formålet.

Det er utrolig viktig at barn og unge forstår hvor maten kommer fra og får kunnskapen om råvarene, sier leder for Norsk Smaksskule, Tor Valdvik. Dette gir også et svært godt utgangspunkt for å arbeide med smak og for eksempel sammenligne smakene av egenproduserte råvarer med råvarer fra butikken.
Sparebankstiftelsen DNB har vist stort engasjement for Norsk Smaksskule siden idèfasen og har gitt gavemidler i millionklassen ved flere anledninger tidligere.

Bilde av Sissel Karlsen
Sissel Karlsen, gavesjef
i Sparebankstiftelsen
Foto: Sparebankstiftelsen DnB

Sparebankstiftelsen har gjennom årene jobbet med å se ulike måter og øke interessen for dyrking av mat. Smaksskulen er en svært vellykket måte å jobbe med å spre kunnskap om og skape gode holdninger knyttet til mat, råvarer og smak. Dyrkekasse til bruk i barnehager og skoler hvor ansatte har deltatt på Norsk Smaksskule vil være en fin videreføring og utvidelse av prosjektet, sier Sissel Karlsen.

Norsk Smaksskule startet som et pilotprosjekt i 2013 og har siden kurset over 300 skole- og barnehagetilsatte og engasjert over 20.000 barn og unge over helet landet. Formålet er at barn og unge skal få flest mulig smaksreferanser i ung alder. Med noen av Norges beste fagfolk i spissen kurser smaksskulen lærere og barnehagelærere i hvordan man kan jobbe med barn og unge for å skape sunne holdninger og endre atferdsmønster knyttet til smak blant barn og unge i grunnskole eller barnehage. I inneværende år deltar skoler og barnehager fra hele landet – i 18 fylker på Norsk Smaksskule. Prosjektet er i all hovedsak finansiert med gavemidler fra ideelle aktører som Sparebankstiftelsen DNB.

Publisert 
Tirsdag, 1 desember, 2015
Les også 

Tatere. Romanifolk. Reisende. På Glomdalsmuseet viser de fram historien til denne folkegruppen i Norge, slik de levde før i tiden, da de reiste omkring med hest og vogn, sykkel, båt, bil og campingvogn. Når vi går inn i den store utstillingshallen kommer vi først til hjertet i utstillingen. Det som best viser det karakteristiske med taternes liv før i tiden. Reisen. På leirplassen er det slått opp et pyramidetelt, og utenfor teltet står primusen med en kaffekjel . Det er dekket opp for en hyggelig stund med en kaffetår, med kopper og asjetter på en duk. Bordet er en liten koffert. Bak teltet henger noen klær til tørk på en snor mellom to bjørketrær. Ved siden av teltet står reisekista, elle kaffekista som den også ble kalt. Den brukte de til å ta med seg tørrmat, kaffe, kaffekvern og sukker. En skinnskreppe ligger inntil teltduken, og den brukte de til å frakte sengetøyet. Fra sted til sted Slik reiste taterne fra sted til sted, spesielt om sommeren. Først med hest og vogn. De brukte også sykkel med vogn. Senere bil og campingvogn. Taterne langs kysten brukte båt.
Kulturarven nummer 84 er på veg ut i postkassen til våre medlemmer. Her er det mykje fint lesestoff
Følg oss gjerne i sosiale media. Vi ønsker også gjerne tips til interessante saker for våre medlemmer.
- Å vera målar er å jobbe med fargar, det som fargelegg og gjev ljos i livet til folk heile året. Yrket er så variert, du må kunne mykje forskjellig fordi det er ulike teknikkar du brukar kvar dag: sparkle, pusse, blande pigment, koke limfargar, marmorere, lakkere, male på mur, på tapet, vindauge, ute og inne, - ja dette er berre eksempel, seier lærling i mælarfaget, Lizzy Muzungu. (Foto: Bygg og bevar)