Hjem / Femårsjubileum for smaksskulekurs

Femårsjubileum for smaksskulekurs

Del
Høsten 2013 arrangerte Norsk Smaksskule sitt første kurs for lærere og barnehagelærere. Fem år senere har mange hundre lærere vært gjennom kursprogrammet. (FOTO: Ingrid Blessom / Norsk Kulturarv)

Det er nå ca 750 lærere og barnehagelærere som har deltatt på kurs i regi av Norsk Smaksskule. Under første kurset i 2013 var det et trettitalls deltakere. Nå er antallet nesten tidobla på fem år – og Norsk Smaksskule kan vise til konkrete resultater.

Våren 2016 skrev student ved HIOA, Tonje Barkenes en bacheloravhandling om Norsk Smaksskules arbeid knytt til mat, kosthold, smaksreferanser og ernæring. Da gjennomførte hun en kvantitativ undersøkelse hvor hun kartla hvordan undervisningen til lærere og barnehagelærere som deltok på smaksskulen. Respondentene var deltakere fra 2013 og frem til 2015/16. La oss se på noen av funnene hun gjorde:

• 89% av respondentene svarte at smakspreferanser hadde ganske eller svært stor betydning for det totale kostholdet.
• 80 % av respondentene svarte at de gjennomførte smaksøvelser mindre enn tre ganger i året før de deltok på kurs mens 64% svarte at de gjorde det en gang i måneden eller oftere etter de deltok på kurs i Norsk Smaksskule-regi.
• 70 % av respondentene svarte at smaksøvelsene de gjør på egenhånd gir utbytte for barna
• 76% av respondentene svarte at arbeidet rundt smak som gjøres i barnehagen/skolen har noe å si for utviklingen av barnas smakspreferanser

Leder for Norsk Smaksskule, Tor Valdvik mener smaksskulen de siste årene har opparbeidet seg en posisjon som en av de største tilbyderne av kurs i positiv atferdsendring knyttet til mat blant barn i Norge. - Vi kan vise til rapporten til Barkenes som viser at vi klarer å gi lærerne kunnskap og inspirasjon til å endre undervisning, sier han. - I tillegg er økningen i søknader til Norsk Smaksskule et prov på at dette er kompetansehevingstilbudet er attraktivt i norske undervisningsinstitusjoner, avslutter Valdvik.

En av de som var med på det første kurset i Lom i 2013, var Anita Rennemo, lærer ved Dalsbygda Skole, Os kommune i Østerdalen. Hun sier at det preger hennes undervisning den dag i dag. - Det var virkelig en opplevelse, og minnene sitter fortsatt i, sier Rennemo og fortsetter: - Jeg har med det kurset og arbeidet i ettertid fått erfart mye når det gjelder barn og ungdom innen ulike smaker og måltider, lokale råvarer, matlaging ute og inne, matkultur og identitet i vårt lokalsamfunn.Jeg har jobbet med enkle smaker inne i klasserommet og på uteskole, jeg har gjennomført flere smaksprosjekter og større middager. Gjennom kurset fikk jeg mange gode tips, som jeg fortsatt benytter i arbeidet mitt, avslutter Rennemo.

Arne Brimi er svært fornøyd med utviklinga Norsk Smaksskule har hatt siste årene. - Det har vært en helt fantastisk reise. Håpet er at de snart 1000 lærerne som har vært på kurs har helt sikkert påvirka holdningene til barna og foreldrene i titalls tusen, kanskje også hundre tusen husstander rundt omkring i hele Norge. Engasjementet og fokuset på mat og måltid har i samme perioden eksplodert og derfor er Norsk Smaksskule mer relevant enn noen gang og det norske overflodssamfunnet trenger en smaksskule – og de trenger han mer enn noen gang.

- I fremtiden skal vi utvide fokuset mot bærekraft, regionale råvarer og sunn, ekte mat . Det skal vi aldri kompromisse på, avslutter Brimi.

Norsk Smaksskule er blitt mulig på grunn av våre samarbeidspartnere, Sparebankstiftelsen DNB, Gjensidigestiftelsen og Nærings- og Fiskeridepartementet.

Publisert 
Fredag, 13 April, 2018
Les også 

Tatere. Romanifolk. Reisende. På Glomdalsmuseet viser de fram historien til denne folkegruppen i Norge, slik de levde før i tiden, da de reiste omkring med hest og vogn, sykkel, båt, bil og campingvogn. Når vi går inn i den store utstillingshallen kommer vi først til hjertet i utstillingen. Det som best viser det karakteristiske med taternes liv før i tiden. Reisen. På leirplassen er det slått opp et pyramidetelt, og utenfor teltet står primusen med en kaffekjel . Det er dekket opp for en hyggelig stund med en kaffetår, med kopper og asjetter på en duk. Bordet er en liten koffert. Bak teltet henger noen klær til tørk på en snor mellom to bjørketrær. Ved siden av teltet står reisekista, elle kaffekista som den også ble kalt. Den brukte de til å ta med seg tørrmat, kaffe, kaffekvern og sukker. En skinnskreppe ligger inntil teltduken, og den brukte de til å frakte sengetøyet. Fra sted til sted Slik reiste taterne fra sted til sted, spesielt om sommeren. Først med hest og vogn. De brukte også sykkel med vogn. Senere bil og campingvogn. Taterne langs kysten brukte båt.
Kulturarven nummer 84 er på veg ut i postkassen til våre medlemmer. Her er det mykje fint lesestoff
Følg oss gjerne i sosiale media. Vi ønsker også gjerne tips til interessante saker for våre medlemmer.
- Å vera målar er å jobbe med fargar, det som fargelegg og gjev ljos i livet til folk heile året. Yrket er så variert, du må kunne mykje forskjellig fordi det er ulike teknikkar du brukar kvar dag: sparkle, pusse, blande pigment, koke limfargar, marmorere, lakkere, male på mur, på tapet, vindauge, ute og inne, - ja dette er berre eksempel, seier lærling i mælarfaget, Lizzy Muzungu. (Foto: Bygg og bevar)