Hjem / Femårsjubileum for smaksskulekurs

Femårsjubileum for smaksskulekurs

Del
Høsten 2013 arrangerte Norsk Smaksskule sitt første kurs for lærere og barnehagelærere. Fem år senere har mange hundre lærere vært gjennom kursprogrammet. (FOTO: Ingrid Blessom / Norsk Kulturarv)

Det er nå ca 750 lærere og barnehagelærere som har deltatt på kurs i regi av Norsk Smaksskule. Under første kurset i 2013 var det et trettitalls deltakere. Nå er antallet nesten tidobla på fem år – og Norsk Smaksskule kan vise til konkrete resultater.

Våren 2016 skrev student ved HIOA, Tonje Barkenes en bacheloravhandling om Norsk Smaksskules arbeid knytt til mat, kosthold, smaksreferanser og ernæring. Da gjennomførte hun en kvantitativ undersøkelse hvor hun kartla hvordan undervisningen til lærere og barnehagelærere som deltok på smaksskulen. Respondentene var deltakere fra 2013 og frem til 2015/16. La oss se på noen av funnene hun gjorde:

• 89% av respondentene svarte at smakspreferanser hadde ganske eller svært stor betydning for det totale kostholdet.
• 80 % av respondentene svarte at de gjennomførte smaksøvelser mindre enn tre ganger i året før de deltok på kurs mens 64% svarte at de gjorde det en gang i måneden eller oftere etter de deltok på kurs i Norsk Smaksskule-regi.
• 70 % av respondentene svarte at smaksøvelsene de gjør på egenhånd gir utbytte for barna
• 76% av respondentene svarte at arbeidet rundt smak som gjøres i barnehagen/skolen har noe å si for utviklingen av barnas smakspreferanser

Leder for Norsk Smaksskule, Tor Valdvik mener smaksskulen de siste årene har opparbeidet seg en posisjon som en av de største tilbyderne av kurs i positiv atferdsendring knyttet til mat blant barn i Norge. - Vi kan vise til rapporten til Barkenes som viser at vi klarer å gi lærerne kunnskap og inspirasjon til å endre undervisning, sier han. - I tillegg er økningen i søknader til Norsk Smaksskule et prov på at dette er kompetansehevingstilbudet er attraktivt i norske undervisningsinstitusjoner, avslutter Valdvik.

En av de som var med på det første kurset i Lom i 2013, var Anita Rennemo, lærer ved Dalsbygda Skole, Os kommune i Østerdalen. Hun sier at det preger hennes undervisning den dag i dag. - Det var virkelig en opplevelse, og minnene sitter fortsatt i, sier Rennemo og fortsetter: - Jeg har med det kurset og arbeidet i ettertid fått erfart mye når det gjelder barn og ungdom innen ulike smaker og måltider, lokale råvarer, matlaging ute og inne, matkultur og identitet i vårt lokalsamfunn.Jeg har jobbet med enkle smaker inne i klasserommet og på uteskole, jeg har gjennomført flere smaksprosjekter og større middager. Gjennom kurset fikk jeg mange gode tips, som jeg fortsatt benytter i arbeidet mitt, avslutter Rennemo.

Arne Brimi er svært fornøyd med utviklinga Norsk Smaksskule har hatt siste årene. - Det har vært en helt fantastisk reise. Håpet er at de snart 1000 lærerne som har vært på kurs har helt sikkert påvirka holdningene til barna og foreldrene i titalls tusen, kanskje også hundre tusen husstander rundt omkring i hele Norge. Engasjementet og fokuset på mat og måltid har i samme perioden eksplodert og derfor er Norsk Smaksskule mer relevant enn noen gang og det norske overflodssamfunnet trenger en smaksskule – og de trenger han mer enn noen gang.

- I fremtiden skal vi utvide fokuset mot bærekraft, regionale råvarer og sunn, ekte mat . Det skal vi aldri kompromisse på, avslutter Brimi.

Norsk Smaksskule er blitt mulig på grunn av våre samarbeidspartnere, Sparebankstiftelsen DNB, Gjensidigestiftelsen og Nærings- og Fiskeridepartementet.

Publisert 
Fredag, 13 April, 2018
Les også 

Booker du overnatting på den smarte måten slik at alle pengene du betaler går til overnattingsbedriften og ikke forsvinner til utenlandske skatteparadis? (Foto: Ramsvig Handelsstad)
Sett i et historisk perspektiv har norsk landbruk representert en svært bærekraftig matproduksjon, med små enheter og lite bruk av innsatsfaktorer. Det norske gårdsbruket var uavhengig med lokal forsyning av mat som passet for stedet og egnen. Slik er det nødvendigvis ikke lengre og det er ikke gitt at vi skal komme tilbake dit på sammen måten, men i den kulturelle arven sitter fremdeles kunnskapen vi trenger. I 2020 er vår selvforsyningsgrad av mat mindre enn 44 %, enda lavere på fôr, og volumet er synkende.
Walaker Hotel er med sine 380 år Norges desidert eldste. Hotellet har vært i samme families eie siden 1690. Tiende generasjon er under opplæring.
Kjenner du nokon som gjer ein stor innsats for kulturminne? Fram til 30. juni kan du foreslå dei som kandidatar til Riksantikvarens kulturminnepris 2020. (Prisen i fjor vart delt av Torbjørn Løland frå Hyllestad og Per Olav Mathiesen frå Rendalen. Dei fekk kulturminneprisen for sitt arbeid for kunnskap om arkeologiske kulturminne. To ulike områder i Noreg, og to verdige vinnarar. Bilete er frå ei synfaring i Stavanger domkyrkje, oktober 2019. Foto: Gunvor Haustveit, Riksantikvaren)