Hjem / EU`s kulturminnepris / Europa Nostra pris 2017

EU`s kulturminnepris / Europa Nostra pris 2017

Foto: Ola Sendstad
Del
To norske prosjekter vinner EUs kulturminnepris / Europa Nostra pris 2017 Brussel/Haag 5. april 2017 : EU Kommisjonen og Europa Nostra har i dag offentliggjort vinnerne av EUs Kulturminnepriser/Europa Nostra pris for 2017, Europas mest prestisjetunge utmerkelser innenfor kulturminnesektoren. De 29 prisvinnerne fra 18 land har fått denne erkjennelsen for sine eksemplariske resultater innenfor bevaring, forskning, spesiell innsats og utdannelse, trening og bevisstgjøring. Blant årets prisvinnere er to fremragende prosjekter fra Norge. I kategorien Bevaring, Kongevegen over Filefjell, og i kategorien Spesiell innsats Norsk Fyrhistorisk Forening. Uavhengige juryer bestående av spesialister har vurdert til sammen 202 prosjekter, innsendt fra organisasjoner og enkeltpersoner fra 39 forskjellige land over hele Europa og plukket ut vinnerne.

 

Borgere fra hele verden kan nå stemme på nettet på Publikums pris blant de prisvinnende prosjektene og mobilisere støtte for prosjekter fra sitt eget eller andre land i Europa.

De som stemmer har mulighet for å vinne en tur for to personer til Finland og delta som spesielle gjester ved pristildelings-seremonien. Den finner sted i den historiskebyen Turku (Åbo) 15. mai. Under seremonien vil man offentliggjøre årets syv vinnere av Grand Prix-prisen, som
hver mottar Euro 10.000, og vinneren av Publikumsprisen.

“Mine varmeste lykkeønskninger til vinnerne. Deres resultater viser igjen hvorledes mange europeere er engasjert i å beskytte og bevare sin kulturarv.

Deres prosjekter illustrerer hvilken betydningsfull rolle kulturarven har i våre liv og våre samfunn. Særlig i dag hvor Europa står overfor store sosiale utfordringer, er kulturen av største betydning for å hjelpe oss til å øke bevisstheten knyttet til vår felles historie og verdier, og oppnå toleranse, felles forståelse og sosial tilhørighet. «Det europeiske kulturminneår» i 2018 vil bli en god anledning til å sette fokus på det som binder europeerne sammen – vår felles historie, kultur og kulturarv. EU-Kommisjonen vil fortsette å støtte dette prisprosjektet og andre kulturminne-prosjekter gjennom programmet «Creative Europe», sa Tibor Navracsics, EU-kommissær for utdannelse, kultur, ungdom og sport.

“Jeg gir mine varmeste gratulasjoner til årets prisvinnere og uttrykker min respekt for alle dem som har oppnådd disse resultatene gjennom sine evner, glødende engasjement og sjenerøsitet.

De kan nå telles blant en utvalgt gruppe på ca. 450 helt spesielle prosjekter som over de siste 15 år er tildelt priser fra Europa Nostra og EU-kommisjonen. Alle våre prisvinnere viser at kulturarven er vesentlig for en bærekraftig økonomisk utvikling, sosial
tilhørighet og et mer inkluderende Europa. EUs ledere må bruke den historiske muligheten som ligger i «Deteuropeiske kulturminneår» i 2018, til å erkjenne hvordan kulturarven, og dens fundamentale verdier, knyter land,
samfunn og kulturer sammen i Europa» uttalte Plácido Domingo, den berømte operasangeren, og president i Europa Nostra

Årets vinnere av de EUs kulturminnepriser/Europa Nostra Awards 2017 vil bli feiret under en høyprofilert begivenhet ledet i fellesskap av EUs kommissær Navracsics og Maestro Placido Domingo om kvelden 15 mai i St. Michaelkirkeni Turku (Åbo).

Den europeiske pristildelingsseremonien vil samle nærmere 1.200 deltakere fra hele Europa, inklusive fagfolk fra kulturminne-miljøet, frivillige og folk som støtter arbeidet innenfor kulturminnebevaring, så vel som ledende representanter fra ulike EU-institusjoner, vertskapslandet og andre medlemsland.

Publisert 
Onsdag, 5 April, 2017
Les også 

Midtbyen er et sjeldent stykke arkitektur som fortjener aktivt bevaringsarbeid. Nå er det gamle bylandskapet igjen truet, slik det var på midten av 1900-tallet. Det er tid for å tenke stort og langsiktig. Trondheim er ikke en hvilken som helst småby. (Foto: Trondheim byarkiv / Wiki Commons)
Astri Riddervold (1925-2019) til minne.
Tatere. Romanifolk. Reisende. På Glomdalsmuseet viser de fram historien til denne folkegruppen i Norge, slik de levde før i tiden, da de reiste omkring med hest og vogn, sykkel, båt, bil og campingvogn. Når vi går inn i den store utstillingshallen kommer vi først til hjertet i utstillingen. Det som best viser det karakteristiske med taternes liv før i tiden. Reisen. På leirplassen er det slått opp et pyramidetelt, og utenfor teltet står primusen med en kaffekjel . Det er dekket opp for en hyggelig stund med en kaffetår, med kopper og asjetter på en duk. Bordet er en liten koffert. Bak teltet henger noen klær til tørk på en snor mellom to bjørketrær. Ved siden av teltet står reisekista, elle kaffekista som den også ble kalt. Den brukte de til å ta med seg tørrmat, kaffe, kaffekvern og sukker. En skinnskreppe ligger inntil teltduken, og den brukte de til å frakte sengetøyet. Fra sted til sted Slik reiste taterne fra sted til sted, spesielt om sommeren. Først med hest og vogn. De brukte også sykkel med vogn. Senere bil og campingvogn. Taterne langs kysten brukte båt.
Kulturarven nummer 84 er på veg ut i postkassen til våre medlemmer. Her er det mykje fint lesestoff