Hjem / Det viktige mangfoldet

Det viktige mangfoldet

Del
For Kulturminnefondet er det viktig å ta vare på det store mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer som finnes. Også de «ulønnsomme» kulturminnene er vel verdt å ta vare på. (Foto: Einar Engen / Kulturminnefondet)


Direktør: Simen Bjørgen
(Foto: Tom Gustavsen)

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturminner og kulturmiljøer i Norge representerer et mangfold og en bredde. Dette er viktige kvaliteter i alle bygder og byer. De representerer også viktige miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdier, både for dagens og morgendagens samfunn.

Ved å ta vare på kulturminner, dannes grunnlag for ny kunnskap, opplevelser og verdiskaping.

Da Anne-Lise Torvund og Tore Ovlien kjøpte skogfinneplassen Mikkelrud i Aurskog-Høland var målet å bevare stedet slik det alltid har vært. Uten innlagt vann, og med kun en stikkontakt. Dette er en av de siste bevarte finneplasser, med bygningsmiljø fra 1800 tallet og uendret kulturlandskap med slåtteenger av nasjonal verdi. Det er klart at det er viktig å ta vare på dette.

Ved Eidsvoll Verk står det et lysthus som er bygd av bark. En skatt av never og bark.  Innvendig er vegger og himling kledd med bjørkenever, inndelt i vakre felt ved hjelp av pinner og dekorert med kongler.  En rekke navnetrekk og hilsninger fra kjente og ukjente er skrevet på veggene, de eldste fra 1850-tallet. Det er også et unikt kulturminne som er bevart og vil inngå i omvisninger ved flere bygninger rundt Eidsvollsbygningen.

Husmannsplassen Lia i Gjerstad kommune er en klassisk husmannsplass. 7 dekar jord og 35 dekar skog med et våningshus og uthus. Våningshuset er isolert med kumøkk, noe som er svært spesielt også i norsk byggetradisjon. Men det er et vitnesbyrd om husmannsvesenet, og en tid der en brukte byggematerialer som fantes i nærmiljøet. At denne husmannsplassen er bevart er flott, og det er en stolt representant for en historie som ikke må glemmes.

Dette er bare tre eksempler på det store mangfoldet av prosjekter som Kulturminnefondet har støttet. Siden oppstarten i 2003, har styret i Kulturminnefondet nå gitt støtte til over 4785 tiltak på landsbasis. Mange av disse er gode representanter for det store mangfoldet av kulturminner som finnes over hele landet.

De fleste av disse restaureringsprosjektene blir aldri lønnsomme i et bedriftsøkonomisk perspektiv. Men daglig ringer det inn ivrige eiere til Kulturminnefondet på Røros, fordi de vil gå i gang med slike prosjekter. De fortjener ros og takk for det store engasjementet ! Det har aldri vært større interesse for å redde kulturminner enn det vi ser i dag. Den store veksten i søknadsmengden til Kulturminnefondet er et sterkt bevis på dette. Det å ta vare på samfunnets minner, gir oss muligheter til refleksjon og verdivalg som framtiden kan nyte godt av.

Kulturminner og kulturmiljøer er viktige miljøressurser. De har betydning for folks identitet og trivsel. De gir steder særpreg og egenart og de er grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og ulike former for verdiskaping.

Opp gjennom årene som Kulturminnefondet har eksistert har også bevilgningene over statsbudsjettet økt kraftig. Fra 2014 og frem til i dag er denne veksten på hele 83 prosent. Det betyr at vi kan hjelpe langt flere eiere i gang med sine prosjekter.

Kulturminnefondet har nå løpende søknadsfrist. Det betyr at du kan søke når det passer for deg. Det er en forenkling for både søkeren og Kulturminnefondet, da dette gir redusert saksbehandlingstid.

Vi er bare en telefonsamtale unna.
 

Publisert 
Torsdag, 11 oktober, 2018
Les også 

- Norsk Smaksskule fyller i en viktig rolle for norske barn og unge, sa Lars Petter Bartnes under åpningen av Norsk Smaksskule på Sentralen i Oslo mandag 19. august.
21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper. (Foto: Rørosmuseet)
– Det aller viktigste er at folk som besøker butikken skal få en god opplevelse og få kjenne på atmosfæren i ei ekte krambu, sier Kristin Olsen.
Handverksskolen på Hjerleid, er en videregående skole i tradisjonshåndverksfag Skolen kan ta inn voksne elever fra hele landet i tillegg til ungdom. (Foto: Hjerleid)