Hjem / Det viktige mangfoldet

Det viktige mangfoldet

Del
For Kulturminnefondet er det viktig å ta vare på det store mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer som finnes. Også de «ulønnsomme» kulturminnene er vel verdt å ta vare på. (Foto: Einar Engen / Kulturminnefondet)


Direktør: Simen Bjørgen
(Foto: Tom Gustavsen)

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturminner og kulturmiljøer i Norge representerer et mangfold og en bredde. Dette er viktige kvaliteter i alle bygder og byer. De representerer også viktige miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdier, både for dagens og morgendagens samfunn.

Ved å ta vare på kulturminner, dannes grunnlag for ny kunnskap, opplevelser og verdiskaping.

Da Anne-Lise Torvund og Tore Ovlien kjøpte skogfinneplassen Mikkelrud i Aurskog-Høland var målet å bevare stedet slik det alltid har vært. Uten innlagt vann, og med kun en stikkontakt. Dette er en av de siste bevarte finneplasser, med bygningsmiljø fra 1800 tallet og uendret kulturlandskap med slåtteenger av nasjonal verdi. Det er klart at det er viktig å ta vare på dette.

Ved Eidsvoll Verk står det et lysthus som er bygd av bark. En skatt av never og bark.  Innvendig er vegger og himling kledd med bjørkenever, inndelt i vakre felt ved hjelp av pinner og dekorert med kongler.  En rekke navnetrekk og hilsninger fra kjente og ukjente er skrevet på veggene, de eldste fra 1850-tallet. Det er også et unikt kulturminne som er bevart og vil inngå i omvisninger ved flere bygninger rundt Eidsvollsbygningen.

Husmannsplassen Lia i Gjerstad kommune er en klassisk husmannsplass. 7 dekar jord og 35 dekar skog med et våningshus og uthus. Våningshuset er isolert med kumøkk, noe som er svært spesielt også i norsk byggetradisjon. Men det er et vitnesbyrd om husmannsvesenet, og en tid der en brukte byggematerialer som fantes i nærmiljøet. At denne husmannsplassen er bevart er flott, og det er en stolt representant for en historie som ikke må glemmes.

Dette er bare tre eksempler på det store mangfoldet av prosjekter som Kulturminnefondet har støttet. Siden oppstarten i 2003, har styret i Kulturminnefondet nå gitt støtte til over 4785 tiltak på landsbasis. Mange av disse er gode representanter for det store mangfoldet av kulturminner som finnes over hele landet.

De fleste av disse restaureringsprosjektene blir aldri lønnsomme i et bedriftsøkonomisk perspektiv. Men daglig ringer det inn ivrige eiere til Kulturminnefondet på Røros, fordi de vil gå i gang med slike prosjekter. De fortjener ros og takk for det store engasjementet ! Det har aldri vært større interesse for å redde kulturminner enn det vi ser i dag. Den store veksten i søknadsmengden til Kulturminnefondet er et sterkt bevis på dette. Det å ta vare på samfunnets minner, gir oss muligheter til refleksjon og verdivalg som framtiden kan nyte godt av.

Kulturminner og kulturmiljøer er viktige miljøressurser. De har betydning for folks identitet og trivsel. De gir steder særpreg og egenart og de er grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og ulike former for verdiskaping.

Opp gjennom årene som Kulturminnefondet har eksistert har også bevilgningene over statsbudsjettet økt kraftig. Fra 2014 og frem til i dag er denne veksten på hele 83 prosent. Det betyr at vi kan hjelpe langt flere eiere i gang med sine prosjekter.

Kulturminnefondet har nå løpende søknadsfrist. Det betyr at du kan søke når det passer for deg. Det er en forenkling for både søkeren og Kulturminnefondet, da dette gir redusert saksbehandlingstid.

Vi er bare en telefonsamtale unna.
 

Publisert 
Torsdag, 11 oktober, 2018
Les også 

Kulturarven nr 83 vil komme i postkassen til våre medlemmer i slutten av denne uka.
«Norsk kulturarv skal i alt sitt virke arbeida for å skapa inspirasjon, engasjement og auka kunnskap om kulturarv hjå barn og unge.»
Kulturminnefondets økonomiske ramme har vokst med 83 prosent siden 2014. Dette går frem av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. (Engøyholmen kystkultursenter / Foto: John Peter Hernes)
Foto: Steinar Grønn
Stiftelsen UNI tildeler 6,5 mill til aksjonen «Ta et tak 2019/20» - Rekordtildeling til Norsk Kulturarv ! Stiftelsen Norsk Kulturarv (SNK) har siden 1998 avviklet 12 «Ta et tak»-aksjoner, og på den måten fordelt NOK 25,6 millioner til 2 870 prosjekter landet over. Dette er gjort mulig fortrinnsvis gjennom tildelinger fra Stiftelsen UNI. Til neste års aksjon søkte SNK om NOK 6,5 millioner, og i sitt styremøte 18. oktober 2018 besluttet Stiftelsen UNI å innvilge hele det omsøkte beløpet til formålet. Erfaringer fra tidligere aksjoner viser at de har hatt stor betydning for mange bygningers fremtid. Norsk Kulturarvs visjon er vern gjennom bruk. Aktiv bruk er en viktig premiss for en levende og mangfoldig kulturarv.