Hjem / Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2017

Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2017

Del
Norsk Kulturarv har teke initiativ til Den Nasjonale Kulturlandskapsprisen og samarbeider med Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet om utvelgelsen av det beste prosjektet kvart år. Fylkesmennenes landbruksavdelingar, fylkeskommunane, bondeorganisasjonane og andre er forslagsstillarar til kandidatar til Den Nasjonale Kulturlandskapsprisen. Under relaterte filer følgjer skjema for utfylling dersom du ønskjer å nominere.

Bildet er frå når Fruktbygda SA vart overrakt kulturlandskapsprisen 2015 av dåverande landbruks- og matminister, Sylvi Listhaug. (FOTO: Landbruks- og matdepartementet)

Publisert 
Tirsdag, 14 mars, 2017
Les også 

Foto: Siv Beate Eggen
(Foto: Siv Beate Eggen) I mange tusen år har husdyra beitet i utmarksområdene våre. Denne høstingen av beiteressursene har foregått både i skog og fjellområder. Folk og buskap fulgte liene oppover fra garden til setra der gras ble forvandlet til melk og ost. Innmarka hjemme på garden fikk dermed stå i fred for dyremuler store deler av vekstsesongen og ble brukt til dyrking av korn, rotfrukter, vinterfôr og andre nyttevekster. Seterdrifta er skriftlig dokumentert i Gulatingslova i middelalderen, og man antar setring var vanlig lenge før loven om den ble nedtegnet.
Styre i Norsk Kulturarv vedtok forrige uke å halvere kontingenten for Olavsrose-innehavere og næringsmedlemmer i inneværende år. (Rudi gard er Olavsroseinnehaver)
Rydd et kulturminne tilbyr skoler, barnehager og idrettslag stipend på kr 4.000,- for å rydde og gjøre det tilgjengelig omkring et kulturminne i sitt nærmiljø. Formålet er at dette skal bygge bevissthet om lokale kulturminner og gjøre barn og unge stolte over sitt nærmiljø. I forbindelse med at skolene nå åpner igjen for fullt neste uke, lyser Norsk Kulturarv på nytt ut midler til å rydde kulturminner. Et av prosjektene tidligere aksjoner var å rydde rundt Dronning Sonja`s barndomshjem på Maihaugen (Foto: Camilla Damgård/Maihaugen)
Det er et stort behov for å åpne sløydsalene igjen. De har vært stengt i mange år, og sløydlærerne er pensjonister. (Det er helt avgjørende å kunne slipe verktøyet for en kunst og håndverkslære. Foto: Hjerleid)