Hjem / Bygningsvern gjennom 20 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

Bygningsvern gjennom 20 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

Del
21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper. (Foto: Rørosmuseet)

Pressemelding fra Rørosmuseet

Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår. I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.

«En god eier og kompetente håndverkere betyr alt for et hus. I 20 år har Bygningsvernsenteret på Røros gjennom Handverksdagene på en enestående måte gitt håndverkere og eiere kunnskap og inspirasjon til godt bygningshåndverk. Dette er bygningsvernets alfa og omega,» sier riksantikvar Hanna Geiran.

I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.

 «Vi ser konkrete resultater av Handverksdagene på våre prosjekter over hele landet. Dyktige håndverkere som har hentet inspirasjon og kunnskap på Røros», sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. Han tror at utvikling av kompetanse og veiledning på ny eller videreført bruk av kulturminner som settes i stand, vil bli viktige tema i årene som kommer.

I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen historie.

20-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i bruk av leire, tjærebreding, taktekking med naturens materialer og finsmed-teknikker. Kursene er for lengst fulltegnet, men alle som er interessert i antikvarisk handverk oppfordres til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tjære og trekull i smia!

 

Publisert 
Fredag, 16 august, 2019
Les også 

På dagen for 25-årsjubileet til NaKuHel-senteret i Asker er Smia og verkstedet på Sem i Asker er tildelt det nasjonale kvalitetsmerket Olavsrosa.
Meld deg inn i Norsk Kulturarv i dag og få gratis medlemsskap ut året samt Arne Brimis kokebok i velkomstgave! Send kulturarv til 2090
Norsk Smaksskule har i fleire år vore ein del av det internasjonale forskningsnettverket for smak, mat- og kosthaldsvaner, Sapere. Førre veke var dei representerte på University of Cambridge for SAPERE Symposium 2019.
Gleden stod i taket da styremedlem for Kulturminnefondet Kjetil Reinskou overrakte tilsagnsbrevet på hele en million. Tilskuddet skal gå til å tilbakeføre Tyrigravas fasade til sin kjente funkisstil. Styremedlem Kjetil Reinskou (t.v) var tydelig på at Tyrigrava er et godt eksempel på vern gjennom bruk, under overrekselsen av tilsagnsbrevet til Børre Skiaker (t.h). (Foto Line Lyngstad/Kulturminnefondet)