Kan fortsatt være landets eldste, undersøkelsene avslørte et nytt mysterium

Tekst og foto: Einar Almehagen

– Hva har de drevet med i Heidal, undrer Riksantikvaren.

For det viser seg at det er aldersforskjell på de to kirkeportalene på Bjølstadkapellet i Heidal. Den ene har trevirke som begynte å spire i 880 e. Kr – og ble hogd i 1014. Den andre er 150 år yngre. Det viser dateringene som nå er gjort. Urnesportalen, som er regnet som landets eldste, er datert til 1070.

– Denne aldersforskjellen på portalene er vel så spennende som hvor gamle de er, tenker nå jeg. Svaret på dateringen så langt kom helt overraskende på oss, og er helt ny kunnskap. Urnes-stilen, som disse portalene er inspirert av, var den siste vikingtids-stilarten der man har en blanding av norrøn- og kristen symbolikk. Den yngste portalen her viser da at stilen strakte seg lenger fram i tid enn vi tidligere har trodd, i hvert fall i Heidal. Det var derfor min kollega utbrøt; hva er de de har drevet med i Heidal, ler riksantikvar Hanna Geiran, som tirsdag var på besøk i bygda.

Det mangler riktignok noen årringer i treverket til å fastslå eksakt dato i Heidal. Noen år må legges til på begge portalene. Men hvor mange, vil senere undersøkelser avdekke. Hvordan motivet er skjært ut, er nå særdeles viktig å finne mer ut av, altså selve håndverkssporene. Heidølene mener at første kirka i bygda ble oppført på Nordre Prestgard i 1050. Det er her portalene i Bjølstadkappelet stammer fra. Vel 500 år senere flyttes denne kirka til garden Bjølstad, hvor den sto fram til 1962. Da ble den oppført på nytt ved siden av nye Heidal kirke, på Heringstadmoen. Men de gamle portalene var fortsatt med, sammen med hovedskipet, prekestolen, tårnet, et krusifiks og klokken.

Riksantikvar Geiran mener aldersforskjellen som nå er avdekket på portalene, kan få konsekvenser for hvordan vi tolker andre kulturminner i landet. – Ja, for dette er et mysterium og noe man overhodet ikke har visst om tidligere. Det skal bli veldig interessant å få flere svar, sier hun.

En gåte, kaller sekretær i Heidal historielag, Steinar Løsnesløkken de ferske portal-dateringene.

– For hva har skjedd? Er de skjært samtidig? Er den ene skåret tidligere? Har én gått tapt og erstattet med en nyere? Dette er garantert noe historikere vil være opptatt av i tiden framover, mener han.

Kirkeverge i Sel, Steinar Grønn håper også det blir mer forskning på portalene. De har fått svar, men et svar som var uventet og spennende og som åpner for nye spørsmål. Uansett har de en historisk skatt i Heidal som nå bør gjøres mer tilgjengelig for publikum, mener han.

– Vi ønsker å utfordre kommunen, Riksantikvaren og Gudbrandsdalsmusea på akkurat det. Kanskje kan vi få til et lite informasjonskontor her også som forteller mer om de to portalene.